Aksjekapital i AS – hva kan de 30 000 kronene brukes til?
Etter registreringen kan pengene brukes i virksomheten. Aksjekapital er ikke et beløp som må stå urørt på konto – det er en bunden del av egenkapitalen som ikke uten videre kan deles ut til aksjonærene. Det avgjørende er ikke banksaldoen, men at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital og likviditet etter aksjeloven §§ 3-4 og 3-5.
Hva aksjekapital egentlig er
Et norsk AS skal ha minst 30 000 kroner i aksjekapital, fordelt på én eller flere aksjer med samme pålydende verdi. Et selskap kan for eksempel ha 30 000 kroner i aksjekapital, 100 aksjer og pålydende 300 kroner. Aksjekapitalen er bunden egenkapital. Men «bundet» betyr ikke at 30 000 kroner må stå på en bankkonto. Det betyr først og fremst at selskapet ikke uten videre kan dele dette beløpet ut til aksjonærene.
Aksjekapital er ikke penger på konto
Tenk deg et nytt AS med 30 000 kroner i bank og 30 000 kroner i egenkapital. Selskapet kjøper en PC for 12 000 kroner. Bankkontoen synker til 18 000, men selskapet har fått en PC verdt 12 000. Selskapet har ikke «tapt» 12 000 kroner – det har byttet én eiendel mot en annen. Det er derfor fullt mulig å ha mindre enn 30 000 kroner på konto, mer enn 30 000 kroner i samlede eiendeler, og fortsatt 30 000 kroner registrert aksjekapital, uten at noe er galt.
Stiftelsesutgifter kan dekkes av selskapet
Selskapet kan dekke stiftelsesutgifter dersom det er håndtert etter aksjeloven § 2-5: stiftelsesdokumentet skal opplyse hvilke utgifter selskapet skal dekke, hvordan de er beregnet og hvem som skal motta betalingen. Dermed kan et selskap i praksis begynne driften med mindre enn 30 000 kroner i bank kort tid etter registreringen – og det er ikke et problem i seg selv.
Kan eieren bare overføre penger til seg selv?
Nei. Penger kan gå fra selskapet til eieren på bestemte måter: lønn for reelt arbeid, utbytte innenfor selskapets utdelingsramme, tilbakebetaling av dokumentert skattemessig innbetalt kapital, eller dekning av utlegg mot dokumentasjon. En overføring uten grunnlag er ikke en av dem. Privat bruk av selskapets eiendeler kan også gi skattepliktig fordel – se Utbytte fra eget AS og Naturalytelser og frynsegoder
Kan selskapet låne penger til eieren?
Etter aksjeloven § 8-7 kan et selskap som hovedregel bare gi lån eller stille sikkerhet til fordel for en aksjonær innenfor nærmere rammer, og det skal normalt stilles betryggende sikkerhet. Skattemessig er utgangspunktet strengere: et lån til personlig aksjonær behandles som hovedregel som utbytte. Det finnes et unntak for samlet kreditt under 100 000 kroner som håndteres innen 60 dager. Hele bildet, inkludert hva som skjer ved tilbakebetaling, står i Lån fra eget AS
Hvor mye av aksjekapitalen kan selskapet tape?
Det finnes ingen regel om at egenkapitalen alltid må være minst 30 000 kroner etter stiftelsen. Tap kan redusere egenkapitalen. Men aksjeloven § 3-4 krever at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det er en løpende plikt, ikke en årlig test.
Når får styret handleplikt?
Aksjeloven § 3-5 sier at dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken. Styret skal deretter innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og redegjøre for selskapets økonomiske stilling. Er egenkapitalen ikke forsvarlig, skal styret foreslå tiltak. Handleplikten utløses altså av forsvarlighetsvurderingen – ikke av at et bestemt kronebeløp er brutt. Hva som skjer hvis styret ikke handler, står i Styreansvar og personlig ansvar
Negativ egenkapital betyr ikke automatisk konkurs
Et selskap kan ha negativ balanseført egenkapital og fortsatt være i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konkursvilkårene handler om insolvens – illikviditet kombinert med insuffisiens – ikke om et negativt tall i balansen alene. Forskjellen er gjennomgått i Konkursbegjæring Men negativ egenkapital er et tydelig signal om at styrets handleplikt kan være utløst.
Overkurs når selskapet trenger mer enn 30 000
Trenger selskapet mer kapital enn minimumskravet, kan aksjene tegnes til en høyere pris enn pålydende. Et selskap kan for eksempel stiftes med 30 000 kroner i aksjekapital og 70 000 kroner i overkurs, slik at samlet innbetalt kapital er 100 000 kroner. Det gir selskapet mer arbeidskapital uten å binde mer i aksjekapitalen – og uten å måtte gjennomføre en kapitalnedsettelse senere hvis pengene skal ut. Se også Emisjon i aksjeselskap
Kort oppsummert
Må 30 000 kroner stå på konto? Nei. Kan pengene brukes i virksomheten? Ja, etter registreringen. Kan eieren overføre dem til seg selv? Bare gjennom lønn, lovlig utbytte, tilbakebetaling av innbetalt kapital eller dokumenterte utlegg. Må egenkapitalen alltid være minst 30 000 kroner? Nei. Men styret må til enhver tid sørge for at egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig. Vi kan vurdere utdelingsrammene, egenkapitalsituasjonen og dokumentasjonen rundt uttak fra eget selskap.
Les mer
Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.
Mer om oppstart og selskapsform
- ENK eller AS – hva bør du velge?
- Når bør ENK bli AS – og kan omdanningen skje uten skatt?
- Slik starter du AS – steg for steg
- Tingsinnskudd i AS – kan bil, utstyr eller virksomhet brukes som aksjekapital?
- NUF – hva er det, og når gir det mening?
- ANS eller DA – hva er forskjellen, og hvor stort er det personlige ansvaret?
- Første året med AS – hvilke frister og oppgaver må du huske?
- Aksjonæravtale – hva bør den inneholde, og når trenger du en?
- Når trenger du regnskapsfører – og når klarer du deg selv?
- Avvikle AS – slik oppløser og sletter du aksjeselskapet
Haster det?
Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.
TA KONTAKT