Alle spørsmål

Naturalytelser – hva er skattepliktig?

Hovedregelen er at enhver økonomisk fordel du mottar på grunn av arbeidsforholdet er skattepliktig, med mindre et særskilt fritak gjelder. Fritakene er konkrete og har beløpsgrenser: gaver 5 000 kroner, personalrabatt 10 000 kroner, overtidsmat 200 kroner per døgn, elektronisk kommunikasjon maksimalt 4 392 kroner i inntektstillegg. Fordelen kan også komme fra en kunde eller leverandør.

Tre spørsmål arbeidsgiveren må stille

For hver naturalytelse bør dere vurdere: 1. Er fordelen skattepliktig for den ansatte? 2. Er den trekkpliktig? 3. Skal det beregnes arbeidsgiveravgift? Trekkpliktige naturalytelser inngår normalt også i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Naturalytelser verdsettes som hovedregel til det den ansatte selv måtte ha betalt i sluttbrukermarkedet – ikke til arbeidsgiverens innkjøpspris – med mindre loven har en særskilt sjablong.

Telefon og bredbånd

Når arbeidsgiver dekker elektronisk kommunikasjon som også er tilgjengelig privat, gjelder EKOM-reglene. Maksimalt inntektstillegg er 4 392 kroner per år, uavhengig av om arbeidsgiver dekker én eller flere tjenester. Både mobil og bredbånd gir altså samme maksimale tillegg som mobil alene. Har utstyret eller abonnementet ikke privat tilgjengelighet, kan vurderingen bli en annen.

Gaver: 5 000 kroner per år

Arbeidsgiver kan i 2026 gi skattefrie gaver på inntil 5 000 kroner per ansatt per år. Gaven må være en naturalytelse. Kontanter omfattes ikke, men gavekort som ikke kan løses inn i kontanter kan kvalifisere. Det finnes egne regler og høyere grenser for enkelte jubileums- og oppmerksomhetsgaver – blant annet inntil 8 000 kroner for ansatte som har vært ansatt i minst 20 år, og deretter hvert tiende år.

Personalrabatt: 10 000 kroner – eller 15 000

Personalrabatt på varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller konsern er skattefri opp til 10 000 kroner per arbeidsforhold per år. Fra 2025 ble grensen økt fra 8 000 kroner. Ubenyttet del av den generelle gavegrensen på 5 000 kroner kan i tillegg brukes på personalrabatt. Har arbeidsgiver ikke gitt andre gaver, kan personalrabatten dermed i praksis bli skattefri opp til 15 000 kroner. De to grensene henger altså sammen, og julegaven spiser av rabattrammen.

Overtidsmat

Arbeidsgiver kan dekke dokumenterte kostnader til overtidsmat skattefritt med inntil 200 kroner per døgn, når arbeidstakeren jobber minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet og de øvrige vilkårene er oppfylt. Udokumenterte «matpenger» er ikke automatisk skattefrie. Kvitteringen er en del av vilkåret, ikke bare av bokføringen.

Trening

Et personlig treningssenterabonnement betalt av arbeidsgiver er normalt skattepliktig. Skattefrihet kan derimot gjelde når trening er et rimelig, felles velferdstiltak, organisert for alle eller en betydelig gruppe ansatte, eller et konkret faglig begrunnet skadeforebyggende tiltak knyttet til spesielt belastende arbeid. Et trimrom i bedriftens lokaler kan kvalifisere. Et individuelt medlemskap med fri bruk av et ordinært treningssenter gjør normalt ikke det. For et lite eneeier-AS er velferdsreglene dessuten snevrere enn mange tror. Et selskap med bare eieren som ansatt kan normalt ikke bruke de kollektive velferdsreglene slik en bedrift med flere ansatte kan – det finnes ingen «gruppe» å være et fellestiltak for.

Arbeidstøy

Verneklær, uniform og klær som i liten grad egner seg privat kan normalt være skattefritt arbeidsutstyr. En vanlig dress, skjorte eller sko blir ikke skattefri bare fordi den brukes i kundemøter. Testen er om plagget egner seg til privat bruk, ikke om det faktisk brukes privat.

Hjemmekontorutstyr

PC, skjerm, kontorstol og annet utstyr kan stilles til disposisjon uten skatt når hovedformålet er bruk i arbeidet. Dette er noe annet enn å dekke private boligkostnader. Skillet, og reglene for selve rommet, står i Hjemmekontor – hva får du egentlig fradrag for?

Fordeler fra kunder og leverandører

Bonuspoeng, rabatter, gaver og andre fordeler fra tredjepart kan være skattepliktige når de har tilknytning til arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren har rapporteringsansvar når arbeidsgiveren har eller burde ha informasjon om fordelen. Derfor bør bedriften ha en praktisk rutine for at ansatte melder inn private uttak av bonuspoeng og andre tredjepartsfordeler. «Vi visste ikke» er ikke et godt svar når vilkåret er «burde ha visst».

Eieransatte: lønn eller utbytte?

Når mottakeren også er aksjonær, må man spørre hvorfor fordelen ble gitt. Har fordelen sin grunn i arbeidsforholdet, behandles den normalt som lønn og naturalytelse. Dekker selskapet en privat kostnad fordi personen er aksjonær, uten tilstrekkelig tilknytning til arbeid, kan fordelen i stedet være utbytte eller annen utdeling. Dette skillet påvirker både selskapets fradragsrett og arbeidsgiveravgiften – og det er samme grensedragning som i Lån fra eget AS

Rapportering

Skattepliktige naturalytelser rapporteres normalt i a-meldingen for måneden fordelen mottas eller stilles til disposisjon. Arbeidsgiveravgiften beregnes av den fastsatte skattepliktige fordelen, ikke nødvendigvis av arbeidsgiverens kjøpskostnad. Vi kan sette opp rutiner for gaver, personalrabatter og tredjepartsfordeler, og sørge for at fordelene verdsettes og rapporteres riktig.

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT