Styreansvar – når blir du personlig ansvarlig for selskapets gjeld?
At et AS ikke kan betale gjelden sin betyr ikke automatisk at styret, daglig leder eller aksjeeierne må betale fra egen lomme. Personlig ansvar kan likevel oppstå dersom et styremedlem selv opptrer forsettlig eller uaktsomt og dette påfører selskapet, en aksjeeier eller en kreditor et økonomisk tap.
Hovedregelen: selskapet skylder pengene
Aksjeeierne hefter som hovedregel ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Går et AS konkurs med én million kroner i leverandørgjeld, kan leverandørene derfor ikke uten videre kreve millionen fra eierne eller styremedlemmene privat. Det finnes imidlertid flere separate grunnlag for personlig ansvar.
Når kan et styremedlem bli erstatningsansvarlig?
Aksjeloven § 17-1 åpner for erstatningsansvar når et styremedlem eller daglig leder forsettlig eller uaktsomt har påført selskapet, aksjeeiere eller andre et økonomisk tap i rollen sin. Det er altså ikke nok at selskapet gikk dårlig, at en regning ikke ble betalt, eller at selskapet gikk konkurs. Det må også være noe å bebreide den aktuelle personen for, og handlingen eller unnlatelsen må ha forårsaket tapet. Se aksjeloven kapittel 17 om erstatningsansvar.
Styret må følge både egenkapital og likviditet
Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, og styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Det betyr at styret bør reagere når bankkontoen tømmes, store skattekrav forfaller, leverandørgjelden vokser, kundefordringer ikke blir betalt, eller selskapet ikke kan finansiere kommende lønn eller drift. Har dette allerede ført til større betalingsproblemer, se Kan ikke betale skatt og MVA – betalingsavtale eller konkurs?.
Når utløses handleplikten?
Selv om loven krever både forsvarlig egenkapital og likviditet, er den uttrykkelige handleplikten i aksjeloven § 3-5 knyttet til egenkapitalen. Antas egenkapitalen å være lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken. Innen rimelig tid skal generalforsamlingen få en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling, og styret skal foreslå realistiske tiltak dersom egenkapitalen må styrkes. Finnes ikke realistiske tiltak, skal styret foreslå selskapet oppløst. Alvorlig likviditetssvikt er samtidig svært relevant for styrets øvrige plikter og vurderingen av om videre drift er forsvarlig.
Når blir fortsatt drift farlig for styret?
Det finnes ingen bestemt dato eller ett nøkkeltall hvor personlig ansvar automatisk starter. Det kan være forsvarlig å fortsette driften en periode selv om økonomien er svak, dersom det finnes realistiske muligheter til å redde virksomheten. Risikoen øker når videre drift blir klart uforsvarlig – typisk hvis det ikke lenger finnes et realistisk håp om å unngå konkurs og selskapet samtidig fortsetter å pådra seg nye forpliktelser. En risikosituasjon oppstår også dersom ledelsen fortsetter å bestille varer og tjenester uten å gi motparten nødvendig informasjon om en ekstraordinær betalingsrisiko. Det betyr ikke at ledelsen må varsle alle leverandører straks økonomien blir svak – vurderingen er konkret. Har en kreditor allerede begjært konkurs, se Mottatt konkursbegjæring – hva gjør du nå?.
Styreprotokollen blir viktig når økonomien svikter
Når selskapet får økonomiske problemer bør styrets vurderinger dokumenteres. Protokollen bør vise hvilket beslutningsgrunnlag styret faktisk hadde: perioderegnskap, likviditet, forventede kundeinnbetalinger, finansierings- eller investordialog, tiltak som ble besluttet, og tidspunkt for ny vurdering. En god protokoll fritar ikke automatisk for ansvar, men kan senere være viktig dokumentasjon. På samme måte gir ikke en protokollført dissens automatisk ansvarsfrihet.
Hele den ubetalte gjelden blir ikke automatisk styrets ansvar
Selv om et styremedlem har opptrådt uaktsomt, må kreditor kunne påvise hvilket økonomisk tap den aktuelle opptredenen faktisk har forårsaket. Det er derfor feil å tenke at fordi selskapet skylder 500 000 kroner, skylder styret privat 500 000 kroner. Ansvar krever en konkret sammenheng mellom handlingen og tapet.
Personlig kausjon og forskuddstrekk har egne regler
En eier eller et styremedlem kan være personlig ansvarlig fordi vedkommende frivillig har kausjonert for selskapets gjeld. Da er ansvaret kontraktsbasert, ikke styreansvar. Et selskap kan derfor gå konkurs uten at styremedlemmet har gjort noe klanderverdig, samtidig som banken kan kreve betaling privat etter en personlig garanti. Manglende forskuddstrekk bør også skilles fra det ordinære styreansvaret – se Ikke betalt forskuddstrekk – hva gjør du nå?. Ulovlige utdelinger har egne tilbakeførings- og medvirkningsregler i aksjeloven. Ansvarsbegrensningen i et AS, og hva den ikke dekker, står i ENK eller AS I borettslag og sameier gjelder egne regler for styrets økonomiske ansvar – se Styrets økonomiske ansvar i borettslag og sameie
Les mer
Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.
Mer om betalingsproblemer, konkurs og personlig ansvar
Haster det?
Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.
TA KONTAKT