Aksjonæravtale – hva bør den inneholde, og når trenger du en?

Du trenger en aksjonæravtale så snart selskapet har mer enn én eier. Avtalen regulerer forholdet mellom aksjonærene: roller og arbeidsinnsats, styreplasser, hvilke beslutninger som krever bred enighet, utbyttepolitikk, hva som skjer når noen vil selge eller slutter, og hvordan aksjene skal verdsettes. Men den binder bare partene – skal et flertallskrav gjelde selskapsrettslig, må det vedtektsfestes.

Avtalen er ikke det samme som vedtektene

Vedtektene er selskapsrettslige og binder selskapet. De er offentlige og registreres. Aksjonæravtalen er en avtale mellom aksjonærene. Den binder partene, men ikke selskapet som sådan, og den er ikke offentlig. Denne forskjellen er avgjørende. En aksjonæravtale kan ikke i seg selv gjøre en generalforsamlingsbeslutning ugyldig. Brytes avtalen, er det et kontraktsbrudd mellom partene – med de virkemidlene en kontrakt gir. Aksjeloven setter samtidig egne grenser: § 5-21 forbyr generalforsamlingen å treffe beslutninger som er egnet til å gi enkelte aksjonærer eller andre en urimelig fordel på andre aksjonærers eller selskapets bekostning.

Roller, arbeidsinnsats og styreplasser

Roller og arbeidsinnsats. Skal begge jobbe fulltid? Hva skjer med eierandelen hvis én trekker seg ut etter seks måneder? Dette er den vanligste kilden til konflikt mellom gründere, og den vanligste tingen ingen har skrevet ned. Styreplasser. Partene kan avtale hvem som skal ha styreplass, for eksempel: så lenge Investor AS eier minst 20 prosent, skal de øvrige partene stemme for én styrekandidat nominert av Investor AS. Men ikke prøv å flytte styrets myndighet med en kontrakt. Styret har plikter etter aksjeloven som ikke kan avtales bort av aksjonærene.

Viktige beslutninger og framtidig finansiering

Reserved matters. Partene kan avtale at bestemte spørsmål – store investeringer, nye eiere, salg av virksomheten, opptak av gjeld – krever for eksempel 75, 80 eller 100 prosent tilslutning mellom dem. Framtidig finansiering. Hva skjer hvis selskapet om ett år trenger én million kroner? Skal eierne bidra forholdsmessig, og hva er konsekvensen for den som ikke kan eller vil? Uten en regel havner dette i en forhandling på det verst mulige tidspunktet. Se Emisjon i aksjeselskap Utbyttepolitikk. En avtale om at overskudd skal reinvesteres, eller at en viss andel skal deles ut, forebygger uenighet – men den kan ikke sette til side kravene til lovlig utdeling i Utbytte fra eget AS

Hva skjer når noen vil selge?

Aksjeloven har utgangspunkter om samtykke og forkjøpsrett ved aksjeovergang, men partene kan avtale mer. Forkjøpsrett og tilbudsrett er ikke helt det samme: forkjøpsretten utløses av at aksjene skifter eier, mens en tilbudsrett innebærer at aksjene først må tilbys de øvrige. Tag-along (medsalgsrett). Eier Anna 70 prosent og Bendik 30, og en ekstern kjøper vil kjøpe Annas aksjer, kan tag-along gi Bendik rett til å kreve at kjøperen også kjøper hans aksjer på tilsvarende vilkår. Drag-along (medsalgsplikt). Motstykket: en liten aksjonær skal ikke kunne blokkere et salg der kjøperen krever 100 prosent. Lock-up. Omsetningsbegrensninger i en periode kan avtales, men urimelige begrensninger kan etter omstendighetene vurderes etter avtaleloven § 36. Nye eiere bør måtte tiltre avtalen. Ellers forsvinner den gradvis etter hvert som eierne skifter.

Good leaver og bad leaver

Hva skal skje dersom én av gründerne slutter etter seks måneder, men fortsatt eier 40 prosent? Good leaver og bad leaver er ikke lovbestemte begreper. Det finnes ingen lovregel om at en bad leaver skal få «50 prosent av markedsverdi» eller bare pålydende. Pris og mekanisme må avtales – og svært ubalanserte løsninger kan etter omstendighetene bli vurdert mot avtaleloven § 36. Dette er en av de klausulene det er verdt å bruke tid på, fordi den prøves nettopp når forholdet mellom partene er dårlig.

Hvordan skal aksjene verdsettes?

En avtale som sier «markedsverdi» uten å si hvordan den fastsettes, flytter bare konflikten. Avtalen bør si hvilken metode som brukes, hvem som fastsetter verdien hvis partene er uenige, og hvilken dato som legges til grunn. Metodene og hva som faktisk driver verdien, står i Hva er bedriften verdt?. Skal én part kjøpes ut, se også Kjøpe ut en medeier

Deadlock ved 50/50

Et selskap med to eiere på 50 prosent hver kan bli fastlåst ved fundamental uenighet. Avtalen kan ha mekanismer for dette – eskalering, uavhengig meklingsperson, eller kjøp-salg-mekanismer hvor den ene parten må kjøpe eller selge på vilkår den andre setter. Merk at 50/50 ikke automatisk lammer generalforsamlingen selskapsrettslig: ordinære beslutninger krever flertall av avgitte stemmer, og ved stemmelikhet gjelder normalt det møtelederen slutter seg til, med mindre vedtektene sier noe annet. Det er vedtektsendringer og andre kvalifiserte beslutninger som kan blokkeres.

Død, sykdom og samlivsbrudd

Avtalen bør si hva som skjer ved dødsfall, langvarig sykdom eller arbeidsuførhet – skal arvingene kunne bli passive medeiere, eller skal aksjene tilbys de øvrige? Skilsmisse og særeie er en beslektet risiko: en aksjepost kan bli en del av et privat oppgjør. Se Samlivsbrudd med felles selskap og, for overføring til neste generasjon, Generasjonsskifte i familiebedrift

Konkurranseklausuler, konfidensialitet og tvisteløsning

Konkurranse- og kundeklausuler mellom aksjonærer er noe annet enn konkurranseklausuler i arbeidsforhold, som har egne regler i arbeidsmiljøloven. Er eieren også ansatt, må begge spor vurderes. Konfidensialitet og mislighold. Avtalen bør si hva som er et vesentlig mislighold og hva konsekvensen er. Domstol eller voldgift? Voldgift gir fortrolighet og ofte raskere behandling, men koster mer. Valget bør være bevisst, ikke en standardklausul ingen har lest.

Hva bør stå i vedtektene i stedet?

Dette er den viktigste praktiske innsikten. Skal en selskapsbeslutning selskapsrettslig kreve for eksempel 80 prosent flertall, må det relevante flertallskravet vedtektsfestes. En aksjonæravtale gir bare et kontraktskrav mot de andre partene. Tilsvarende hører regler om samtykke, forkjøpsrett og aksjeklasser naturlig i vedtektene, mens roller, arbeidsinnsats, leaver-bestemmelser og verdsettelsesmekanikk hører i avtalen. De to bør leses sammen, og de bør ikke motsi hverandre.

Når bør avtalen inngås?

Ved stiftelsen, eller når den andre eieren kommer inn. Anna og Bendik starter Kreativ Teknologi AS med 50 prosent hver og skal begge arbeide fulltid. Den avtalen er enkel å skrive den dagen begge er entusiastiske, og nesten umulig den dagen én av dem vil ut. Greenleaf kan bistå med verdsettelsesgrunnlag, tallene bak utbytte- og finansieringsbestemmelser og den regnskapsmessige oppfølgingen av eierendringer. Selve aksjonæravtalen og vedtektene bør utformes av advokat.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om oppstart og selskapsform

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT