Alle spørsmål

Samlivsbrudd med felles selskap – og aksjene

Når én eller begge eier en bedrift, må dere håndtere to forskjellige oppgjør: forholdet mellom dere privat, og forholdet til selskapet. Det første spørsmålet er om dere er gift eller samboere – reglene er svært forskjellige.

Felleseie betyr ikke at ektefellen eier halvparten av aksjene

Dette er en vanlig misforståelse. Stiftet du et AS under ekteskapet og står som eier av alle aksjene, betyr felleseie ikke automatisk at ektefellen eier 50 prosent av selskapet. Ekteskapsloven har som utgangspunkt at hver ektefelle råder over det vedkommende selv eier. Ved et senere skifte skal ektefellenes nettoformuer som utgangspunkt deles likt, men dette er en regel om verdier, ikke om hvem som selskapsrettslig eier hver enkelt eiendel. Den som fullt ut eller for det vesentlige eier en eiendel har dessuten som hovedregel rett til å beholde den ved skiftet, med mindre dette vil være åpenbart urimelig. I praksis kan derfor én ektefelle beholde alle aksjene, mens verdien av dem påvirker hvor mye vedkommende må gjøre opp med den andre.

Men aksjeverdien kan inngå i delingen

Har ektefellene felleseie, er utgangspunktet likedeling etter fradrag for gjeld. Inngår aksjene i felleseiet, må det fastsettes hvilken verdi de representerer – noe som kan bli et stort spørsmål i et unotert selskap. Bokført egenkapital forteller ikke nødvendigvis hva bedriften er verdt. En verdivurdering kan ta utgangspunkt i normalisert inntjening, sammenlignbare selskaper, fremtidig kontantstrøm og selskapets netto gjeld. Loven bestemmer imidlertid ikke at dere skal bruke en bestemt metode. Blir ektefellene ikke enige og verdien må fastsettes ved skiftetakst, er lovens utgangspunkt omsetningsverdien. For en nærmere forklaring av metodene, se hva bedriften er verdt.

Hvilken dato skal selskapet verdsettes på?

Her finnes en viktig regel som lett overses. Ekteskapsloven skiller mellom skjæringstidspunktet og tidspunktet oppgjøret faktisk ferdigstilles. Skjæringstidspunktet er normalt det tidligste av tidspunktet begjæringen om separasjon eller skilsmisse kommer inn, eller tidspunktet da samlivet faktisk ble brutt dersom dette skjedde tidligere. Det tidspunktet bestemmer blant annet hvilken formue og gjeld som inngår i oppgjøret. Når en ektefelle beholder aksjer som vedkommende selv fullt ut eier, sier ekteskapsloven § 69 at aksjene skal verdsettes med utgangspunkt i verdien på dette skjæringstidspunktet – ikke når partene endelig blir enige ett eller to år senere. Dette kan få stor betydning. Var selskapet verdt 8 millioner kroner da samlivet ble brutt og 15 millioner når skiftet avsluttes, er det ikke uten videre 15 millioner som skal brukes fordi oppgjøret tok lang tid. I andre situasjoner kan loven gi et annet verdsettelsestidspunkt.

Aksjer fra før ekteskapet kan være skjevdelingsmidler

Selv om ektefellene har felleseie, kan én av dem kreve skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til det ektefellen eide før ekteskapet, eller senere mottok ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan som hovedregel kreves holdt utenfor delingen. Har du stiftet eller overtatt familiebedriften før ekteskapet, kan skjevdeling derfor bli svært viktig. Men regelen betyr ikke automatisk at hele selskapet holdes utenfor. Spørsmålet er hvilken verdi som klart kan føres tilbake til skjevdelingsmidlene, og ved store verdiendringer, kapitalinnskudd og betydelig verdiskaping under ekteskapet kan dette bli en krevende juridisk vurdering. Særeie er noe annet. Er aksjene gjort til særeie gjennom gyldig ektepakt eller gjennom bestemmelser fra giver eller arvelater, omfattes de som hovedregel ikke av likedelingen. Det bør derfor tidlig avklares om det finnes ektepakt, gavebrev eller testament som påvirker behandlingen.

For samboere er utgangspunktet helt annerledes

For samboere finnes det per september 2026 fortsatt ingen generell lovregel tilsvarende ektefellenes felleseie. Forslaget til ny samboerlov i NOU 2025:6 er et lovforslag, ikke regler som i dag gjelder ved samlivsbrudd. Gjeldende hovedprinsipp er at hver samboer beholder det vedkommende eier og er ansvarlig for egen gjeld. Eier du 100 prosent av aksjene, blir ikke partneren automatisk eier av halvparten bare fordi dere har bodd sammen lenge. Men avtaler, reelle eierforhold og ulovfestede regler om sameie eller økonomisk vederlag kan gjøre enkelte saker mer kompliserte. En samboer kan ha bidratt betydelig til familiens økonomi eller virksomheten uten å stå registrert som aksjonær – det betyr ikke automatisk eierskap, men kan etter en konkret vurdering gi krav knyttet til sameie eller vederlag. Slike krav bør vurderes familierettslig, ikke løses ved at man legger inn den andre som aksjonær i ettertid.

Hvis dere begge eier selskapet, må driften skilles fra konflikten

Er begge aksjonærer, styremedlemmer eller nøkkelpersoner, får samlivsbruddet også en selskapsrettslig side. Da bør dere raskt avklare hvem som har hvilke roller og fullmakter, hvem som kan disponere bank og betalingsløsninger, hvem som kan inngå avtaler, og hvem som har tilgang til regnskaps-, lønns- og kundesystemer. Det betyr ikke at den ene parten automatisk skal låses ute. Tilganger og fullmakter tilhører selskapets styringsstruktur og må endres gjennom korrekte selskapsrettslige beslutninger. Private konflikter bør ikke løses ved private uttak fra selskapet eller ved å bruke selskapets konto som del av samlivsoppgjøret.

50/50-eierskap betyr ikke at alle beslutninger stopper

Et selskap eid 50/50 kan være svært konfliktutsatt, men det er juridisk upresist å si at generalforsamlingen automatisk blir handlingslammet. For ordinære beslutninger krever aksjeloven som hovedregel flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen slutter seg til, dersom ikke vedtektene fastsetter andre regler. Ved valg avgjøres stemmelikhet som utgangspunkt ved loddtrekning. Situasjonen er annerledes for beslutninger som krever kvalifisert flertall. Vedtektsendringer krever minst to tredeler av både avgitte stemmer og representert aksjekapital, og en 50/50-eier kan dermed blokkere slike beslutninger. I praksis kan også styret, finansiering og den daglige driften bli vanskelig dersom tilliten forsvinner. Aksjonæravtalen bør derfor kontrolleres tidlig for regler om fastlåste situasjoner, salg, verdsettelse eller utkjøp.

Skal én kjøpe ut den andre?

Eier dere begge aksjer og én skal fortsette alene, må aksjene verdsettes og et oppgjør avtales. Dere bør avklare hvilken verdsettelsesdato som skal brukes, hvordan selskapet skal verdsettes, hva som skjer med aksjonærlån og andre mellomværender, og om kjøpesummen skal betales straks eller over tid. Det finnes ingen automatisk regel om at en 50-prosentpost er verdt nøyaktig halvparten av hele selskapet – men heller ingen automatisk minoritetsrabatt. Verdien avhenger av rettighetene som følger aksjene, vedtekter, aksjonæravtale, kontroll og faktisk omsettelighet. Har dere bestemt at én part skal overta virksomheten, kan vår guide til utkjøp av medeier være et nyttig neste steg.

Ektefeller har en viktig skattefordel i selve skiftet

Når aksjer overføres mellom ektefeller som del av skiftet ved separasjon eller skilsmisse, anses overføringen ikke som skattemessig realisasjon. Skatteetatens veiledning sier også at overføringen ikke endrer den skattemessige inngangsverdien, uavhengig av ektefellenes formuesordning. Overtar ektefelle A aksjer med gammel skattemessig inngangsverdi på 100 000 kroner og betaler ektefelle B flere millioner som del av skifteoppgjøret, får A ikke automatisk flere millioner i ny inngangsverdi. Den historiske skatteposisjonen følger videre, og skatten kan først bli synlig mange år senere dersom aksjene selges. For vanlige samboere gjelder ikke den samme generelle regelen. Selger den ene samboeren sine personlig eide aksjer til den andre, vil dette normalt være en skattemessig realisasjon, med 37,84 prosent på skattepliktig aksjegevinst etter eventuell skjerming i 2026. En ren gave er noe annet enn et salg og kan omfattes av kontinuitetsreglene.

Hva hvis aksjene eies gjennom holdingselskap?

Eier en part aksjene gjennom et norsk holdingselskap, kan et salg fra holdingselskapet av aksjer som omfattes av fritaksmetoden normalt gjennomføres uten gevinstbeskatning i holdingselskapet. Men holdingselskap er ikke en knapp man kan trykke på etter at samlivsbruddet har oppstått. Å flytte personlig eide aksjer inn i et holdingselskap før et salg er en separat transaksjon som må vurderes skattemessig. Eierstrukturen bør derfor kartlegges før utkjøpsmodellen bestemmes. Selskapet kan heller ikke uten videre betale for utkjøpet. Det enkleste er normalt at den som skal overta aksjene finansierer kjøpet privat eller gjennom sitt eget holdingselskap. Selskapet kan under bestemte vilkår kjøpe egne aksjer etter aksjeloven kapittel 9, eller yte finansiell bistand etter § 8-10 – men dette er egne selskapsrettslige transaksjoner. Man kan ikke bare overføre penger fra selskapets konto til den ene parten fordi halvparten av bedriften inngår i skilsmissen.

Avstem mellomværendene før dere beregner oppgjøret

I eierstyrte selskaper ligger det ofte flere økonomiske forhold mellom eierne og selskapet enn bare aksjene. Før utkjøpet bør regnskapet vise klart hva som er aksjonærlån, ubetalt lønn, styrehonorar, vedtatt utbytte, utlegg og andre mellomværender. Et lån fra aksjonæren til selskapet er en egen fordring og forsvinner ikke automatisk fordi aksjene overføres. Jo tidligere disse postene skilles fra selve aksjeverdien, desto mindre blir risikoen for at privatoppgjøret og selskapets regnskap blandes sammen. Når eierskapet endres, må aksjeeierboken oppdateres og overdragelsen komme korrekt inn i Aksjonærregisteroppgaven. Fører utkjøpet til nye eller endrede reelle rettighetshavere, skal registeret oppdateres innen 14 dager.

Hold selskapet i drift mens privatoppgjøret løses

Ved et konfliktfylt samlivsbrudd kan verdien av virksomheten forsvinne raskere enn partene klarer å bli enige om hvem som skal ha den. Derfor bør selskapet stabiliseres tidlig. Roller, fullmakter og betalingsrutiner bør være tydelige. Regnskapet bør være oppdatert, mellomværender avstemt, og større beslutninger dokumentert gjennom korrekte styre- og generalforsamlingsvedtak. Deretter kan partene håndtere verdsettelse og utkjøp på et dokumentert grunnlag. Mye av dette kan forebygges i en aksjonæravtale før konflikten oppstår.

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT