Regnskap for bygg og anlegg – hva krever prosjektene?
Prosjektregnskap kreves når anbudspris eller anslått omsetningsverdi overstiger 5 ganger folketrygdens grunnbeløp eksklusive MVA – med G på 136 549 kroner i 2026 er det 682 745 kroner. Den gamle grensen på 300 000 er ikke dagens regel. I tillegg kommer timekrav også ved fastpris, HMS-kort, allmenngjort lønn, påseplikt og det geografiske innleieforbudet.
Prosjektregnskap: grensen er 5 G, ikke 300 000
Den gamle grensen på 300 000 kroner finnes fortsatt i eldre fagstoff, men er ikke dagens regel. Bokføringsforskriften § 8-1-3 krever prosjektregnskap for prosjekter der anbudspris eller anslått omsetningsverdi overstiger 5 ganger folketrygdens grunnbeløp eksklusive merverdiavgift. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 tilsvarer det 682 745 kroner. Spesifikasjonen skal kunne utarbeides for hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Prosjektregnskapet skal blant annet vise prosjektkode, oppdragsgivers navn og adresse, oppdragets art, oppstart og opphør, inntekter, lønn, materialer, underentreprenører og andre direkte kostnader. Prosjektkoden bør følge timer, fakturaer og materialbruk mens prosjektet pågår.
Timelister – også ved fastpris
Bygge- og anleggsvirksomhet omfattes av særregler om dokumentasjon av timer. Timer skal spesifiseres per dag og på kunde eller oppdrag. Kravet gjelder også ved fastpris. Det er en utbredt misforståelse at fastpris fjerner timekravet. Uten gode timelister mister virksomheten både dokumentasjonen og muligheten til å vite hva prosjektet faktisk koster mens det ennå kan styres.
Finansregnskap og skatt følger ikke samme spor
Ved langsiktige anleggskontrakter kan finansregnskapet bruke løpende avregning etter framdrift, mens små foretak har en forenklet adgang til fullført kontrakts metode. Skattereglene er annerledes. Den særskilte skattemessige fullført-kontrakt-behandlingen gjelder fastpris-tilvirkningskontrakter – ikke alle byggeoppdrag. Arbeid etter regning inntektsføres normalt løpende etter hvert som retten til vederlag opptjenes. Forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig tidfesting er forklart i Periodisering
Fastpris og direkte kostnader
For en ufullført fastpriskontrakt inngår relevante faktisk påløpte direkte tilvirkningskostnader i skattemessig arbeid under utførelse. Typiske direkte kostnader er materialer, produksjonslønn, tilhørende sosiale kostnader og direkte prosjektledelse. Generell administrasjon og flere indirekte kostnader behandles annerledes. Ikke bruk prosjektets fullføringsgrad til å redusere allerede påløpte direkte kostnader.
Norske UE-fakturaer har normalt MVA
Dette er den dyreste misforståelsen i bransjen. Norge har ikke en generell ordning med omvendt avgiftsplikt for innenlandske bygge- og anleggstjenester. En norsk MVA-registrert underentreprenør som leverer ordinært avgiftspliktig arbeid til en norsk hovedentreprenør fakturerer normalt med 25 prosent MVA. Omvendt avgiftsplikt kan være relevant ved enkelte kjøp av tjenester fra utlandet, men det er en annen regel – se MVA på tjenester til og fra utlandet
Omtvistede krav
Ved reell tvist om endringsarbeid, tillegg eller sluttoppgjør finnes en særregel som kan utsette MVA-tidfestingen på den omtvistede delen til kravet avklares eller betales. Merk avgrensningen: bare den delen som faktisk er omtvistet omfattes. Ubestridt del av et sluttoppgjør skal tidfestes ordinært.
NS-standardene gjelder fordi partene har avtalt dem
NS 8405, 8406, 8407, 8415 og 8417 brukes mye, men de gjelder som kontraktsvilkår – ikke som lov. Prosenter for garanti, innestående og andre vilkår bør derfor aldri hardkodes i regnskapsrutiner uten at den konkrete kontrakten er lest.
Utenlandske underentreprenører
Bruk av utenlandske oppdragstakere i Norge kan utløse rapportering til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret. Rapportering og skatteplikt er to forskjellige spørsmål. For utenlandske selskaper må norsk internrett, den aktuelle skatteavtalen og mulig fast driftssted vurderes – og en tolvmånedersgrense gjelder ikke universelt for alle skatteavtaler. Se Utenlandsk selskap som skal etablere seg i Norge
HMS-kort, innleie og det geografiske forbudet
Arbeid på bygge- og anleggsplasser krever normalt HMS-kort. Kontraktsnavnet avgjør ikke om et forhold er entreprise eller innleie. Arbeidsmiljøloven legger særlig vekt på hvem som leder arbeidet og hvem som bærer resultatansvaret, og det vurderes også om avtalen i hovedsak går ut på arbeidskraft, om behovet er varig, og om arbeidet ligger i oppdragsgivers kjerneaktivitet. Per september 2026 gjelder fortsatt forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold – se Innleie av arbeidskraft
Allmenngjort lønn, påseplikt og solidaransvar
Bygg er en av de allmenngjorte bransjene med bindende minstelønnssatser. I kontraktskjeden kan det i tillegg gjelde informasjons- og påseplikt og solidaransvar for nærmere angitte lønnskrav. UE-kontroll er derfor også en økonomisk risikofaktor, ikke bare en HMS-oppgave.
Typiske feil
Den gamle 300 000-kronersgrensen brukes. Timer mangler prosjektkode. Fakturering forveksles med opptjent prosjektresultat. Regningsarbeid behandles som fastpris skattemessig. Norsk UE fakturerer uten MVA fordi «bygg bruker reverse charge». Omtvistet og ubestridt del av sluttoppgjøret behandles likt. Utenlandsk UE brukes uten riktig rapportering. Og det som kalles UE er i realiteten innleid arbeidskraft. Et godt byggeregnskap bør kunne svare på: hva har vi fakturert, hva har vi opptjent, hva har prosjektet kostet, hva gjenstår, og hvilken risiko ligger i kontraktene og bemanningen? Regnskapet må bygges rundt prosjektet – ikke rekonstrueres fra hovedboken etterpå. Vi kan bygge prosjektstrukturen, timeoppfølgingen og MVA-behandlingen for bygg og anlegg.
Les mer
Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.
Mer om bransjer med egne regler
- Regnskap for restaurant og servering – hva må være på plass?
- Regnskap for e-handel – hvordan håndteres MVA, oppgjør og salg til utlandet?
- Regnskap for konsulenter og frilansere – hva må du passe på?
- Regnskap for frisør og skjønnhet – hvilke særkrav gjelder?
- Regnskap for transport og budbil – hva gjelder fra 2026?
- Regnskap for utleie av eiendom – hva er skattepliktig?
- Regnskap og skatt på kryptovaluta – når oppstår skatten?
- Regnskap for helsetjenester – hvordan håndteres MVA-unntaket?
- Regnskap for bilverksted og bilpleie – hva kreves i 2026?
- Regnskap for kunst, kultur og kreative næringer – hva gjelder?
- Regnskap for oppstartsselskaper med investorer – hva må håndteres?
Haster det?
Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.
TA KONTAKT