Utenlandsk selskap som skal etablere seg i Norge – hva må være på plass?

Fem spørsmål må holdes fra hverandre, og svarene kan bli forskjellige: må selskapet registreres i Norge, er virksomheten skattepliktig hit, er salget MVA-pliktig her, har selskapet norske arbeidsgiverplikter, og må oppdrag og arbeidstakere rapporteres særskilt? Én ansatt kan utløse registrering og lønnsrapportering lenge før selskapet får fast driftssted.

Pliktene kommer før kontoret

Et utenlandsk selskap kan begynne å få norske plikter lenge før det åpner et formelt kontor i Norge. Én ansatt kan utløse registrering og lønnsrapportering. Et norsk byggeprosjekt kan utløse MVA. Et kontor eller en agent kan skape fast driftssted og norsk selskapsskatt. Og et norsk organisasjonsnummer betyr ikke i seg selv at selskapet er skattepliktig. Det første man bør gjøre er derfor å skille mellom fem spørsmål: må selskapet registreres i Norge, er virksomheten skattepliktig hit, er salget MVA-pliktig her, har selskapet norske arbeidsgiverplikter, og må oppdrag og arbeidstakere rapporteres særskilt?

Norsk datterselskap eller NUF?

Norsk datterselskap. Det utenlandske morselskapet stifter et norsk AS. Aksjekapitalen må være minst 30 000 kroner. Som norsk selskap er AS-et som utgangspunkt globalskattepliktig til Norge og følger ordinære norske regler for skatt, regnskap, MVA og arbeidsgiverplikter. Selskapsskatten er 22 prosent i 2026. NUF. Alternativet er å beholde det eksisterende utenlandske selskapet og registrere det som norskregistrert utenlandsk foretak. NUF-et er ikke et nytt selskap. Det utenlandske foretaket er fortsatt den juridiske personen og ansvarlig for virksomheten i Norge, og NUF gir derfor ikke samme separate ansvarsskjerming som et norsk datterselskap.

NUF og fast driftssted er ikke det samme

NUF er en registrering. Fast driftssted er en skatterettslig vurdering. Et utenlandsk foretak kan være registrert som NUF uten nødvendigvis å ha fast driftssted etter den relevante skatteavtalen. Utenlandske selskaper som driver selvstendig næringsvirksomhet i Norge, eller bare har ansatte som arbeider her, kan trenge norsk organisasjonsnummer – også når skatteavtalen ikke gir fast driftssted. Registreringsplikt og inntektsskatt må vurderes hver for seg.

Når oppstår norsk selskapsskatt?

Et utenlandsk selskap kan være begrenset skattepliktig etter norsk internrett for virksomhet som drives her eller bestyres herfra. Er selskapet hjemmehørende i et land Norge har skatteavtale med, krever vanlig forretningsinntekt normalt fast driftssted før Norge kan skattlegge virksomhetsoverskuddet. Typiske faste driftssteder er kontor, fabrikk, verksted, filial og sted for ledelse. Har selskapet fast driftssted, beskattes fortjenesten som kan tilordnes den norske virksomheten – ikke automatisk hele selskapets globale overskudd.

Et byggeprosjekt kan få fast driftssted etter en tidsgrense

Bygge-, anleggs-, installasjons- og monteringsprosjekter har ofte egne tidsgrenser. OECD-modellen bruker normalt mer enn 12 måneder, men norske skatteavtaler varierer. Et utenlandsk entreprenørselskap bør derfor ikke bruke «vi er her under 12 måneder, så vi er safe» som en generell regel. Den konkrete avtalen må leses.

Også en person i Norge kan skape fast driftssted

En avhengig person kan etter skatteavtalen skape fast driftssted dersom vedkommende har tilstrekkelig rolle i kontraktsinngåelsen. I Dell-dommen, Rt. 2011 s. 1581, fikk det irske selskapet ikke fast driftssted etter den daværende avtalens ordlyd. Senere internasjonale regler, blant annet MLI, har imidlertid åpnet for bredere agentregler i enkelte skatteavtaler. Den konkrete skatteavtalen må derfor leses – dommen er ikke et generelt frikort.

MVA følger andre regler enn selskapsskatt

Et utenlandsk selskap kan være ikke inntektsskattepliktig og samtidig MVA-registreringspliktig i Norge. Den ordinære registreringsgrensen er 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av en hvilken som helst tolvmånedersperiode – se MVA-registrering. For fjernleverbare tjenester til en norsk næringskunde er det ofte den norske kjøperen som beregner MVA etter reglene om omvendt avgiftsplikt. Men dette gjelder ikke alle tjenester. Bygge- og anleggstjenester utført på norsk fast eiendom kan derimot være ordinær norsk avgiftspliktig omsetning, og den utenlandske virksomheten får da ordinær norsk MVA-registreringsplikt når omsetningen passerer grensen.

Når trengs norsk MVA-representant?

Utenlandske næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i Norge skal som utgangspunkt registreres gjennom en norsk MVA-representant. Skatteetaten har samtidig en liste over EØS-stater, samt Storbritannia, hvor virksomheter kan registreres direkte uten norsk MVA-representant. Den gjeldende landlisten bør kontrolleres. For kvalifiserende varer gjelder VOEC for varer med verdi på inntil 3 000 kroner per vare – ikke per pakke. Ordningen kan også brukes for kvalifiserende fjernleverbare tjenester til private mottakere. VOEC er en forenklet rapporteringsordning, ikke et fritak fra norsk MVA når registreringsplikten først har oppstått.

Ansatte kan skape norske plikter uten fast driftssted

Et utenlandsk selskap med ansatte i Norge kan måtte skaffe norsk organisasjonsnummer, rapportere arbeidsforhold, hente skattekort, foreta forskuddstrekk når trekkplikt gjelder, og levere a-melding – selv om selskapet ikke har fast driftssted. A-meldingen leveres normalt den 5. i måneden etter utbetalingsmåneden, eller første påfølgende virkedag dersom den 5. er helg eller helligdag. Arbeidsforholdet rapporteres hver måned så lenge det består. Se også Glemt a-melding

Skattetrekkskontoen er borte fra 2026

Fra 1. januar 2026 skal arbeidsgivere ikke lenger sette forskuddstrekket på en særskilt skattetrekkskonto. Trekket skal i stedet betales direkte til Skatteetaten, senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Dette er en av de endringene utenlandske arbeidsgivere oftest ikke har fått med seg, fordi den kom midt i et regnskapsår – se Ubetalt forskuddstrekk

Arbeidsgiveravgift avhenger også av trygdetilhørighet

At en person arbeider i Norge betyr ikke automatisk at norsk arbeidsgiveravgift skal betales. EØS-regler, A1-dokumentasjon og trygdeavtaler kan gjøre at arbeidstakeren fortsatt tilhører hjemlandets trygdesystem – se Ansatte i utlandet eller utenlandske ansatte i Norge. Gjelder norsk arbeidsgiveravgift, ligger de ordinære satsene i 2026 mellom 0 og 14,1 prosent. Et utenlandsk foretak uten registrert norsk forretningsadresse bruker som utgangspunkt sone I med 14,1 prosent.

183 dager er ingen universell skattefri periode

En ansatt kan bli skattepliktig før 183 dager dersom blant annet arbeidsgiveren har fast driftssted i Norge, kostnaden belastes et norsk fast driftssted, arbeidstakeren er utleid til norsk virksomhet, eller reglene om økonomisk arbeidsgiver gir Norge beskatningsrett. 183 dager er derfor en del av testen – ikke hele testen.

Oppdrag og utenlandske arbeidstakere har egen rapportering

Gir en oppdragsgiver et oppdrag til en utenlandsk oppdragstaker som utføres i Norge eller på norsk sokkel, gjelder rapportering til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR). Oppdragsgiveren rapporterer oppdraget, og den utenlandske oppdragstakeren rapporterer arbeidstakerne som jobber på oppdraget. Fristreglene er endret de siste årene, og eldre veiledninger – og enkelte nyere – oppgir forskjellige frister. Kontroller gjeldende frist hos Skatteetaten før første rapportering i stedet for å bygge på et tall fra en artikkel. Unntakene er derimot stabile: oppdrag med avtalt vederlag under 20 000 kroner, kabotasjeoppdrag, oppdrag gitt av privatpersoner og oppdrag utført på Svalbard er ikke rapporteringspliktige. Rapporteringsplikten omfatter hovedoppdragsgiveren, den direkte oppdragsgiveren og oppdragstakere inntil to ledd nedover i kontraktskjeden.

NUF kan få norsk regnskaps- og revisjonsplikt

Et NUF som driver næringsvirksomhet i Norge og er skattepliktig hit etter norsk intern lovgivning, kan få regnskapsplikt og innsendingsplikt til Regnskapsregisteret. Et NUF registrert i Foretaksregisteret uten regnskapsplikt må håndtere dette særskilt overfor Regnskapsregisteret. Revisjonsgrensen er ikke lenger 5 millioner kroner. For regnskapspliktige NUF viser 2026-reglene til terskler på blant annet 7 millioner kroner i driftsinntekter, 27 millioner kroner i balansesum og 10 årsverk eller mer. Passering av tersklene kan utløse revisjonsplikt for det påfølgende regnskapsåret.

Konserninterne priser må tåle armlengdeprinsippet

Har det utenlandske foretaket en norsk filial, må fortjenesten som tilhører Norge allokeres etter skattereglene og skatteavtalen. Har konsernet i stedet et norsk datterselskap, må varer, lån, management fees, royalty og andre transaksjoner mellom mor og datter prises på armlengdes vilkår. Hva som må rapporteres, står i Har du et utenlandsk selskap? Slik rapporterer du det riktig

Utbytte tilbake til morselskapet møter kildeskatt

Norsk hovedregel er 25 prosent kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer. Skatteavtale kan redusere satsen. Et kvalifiserende EØS-selskap som blant annet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet kan ha rett til 0 prosent etter fritaksmetoden.

Fire typiske etableringer

1. Selskapet selger bare til Norge fra utlandet. Norsk selskapsskatt vil normalt kreve tilstrekkelig norsk skattetilknytning, ofte fast driftssted etter skatteavtale. MVA kan likevel oppstå. 2. Selskapet sender ansatte til Norge. Norsk organisasjonsnummer, OAR, skattekort, a-melding og forskuddstrekk kan bli aktuelt selv om selskapet ikke har fast driftssted. Arbeidstakerens personlige skatteplikt og arbeidsgiverens selskapsskatt vurderes hver for seg. 3. Selskapet får fast kontor eller filial i Norge. NUF-registrering er ofte naturlig, og sannsynligheten for fast driftssted øker. 4. Konsernet oppretter Norway AS. Konsernet får en separat norsk juridisk enhet med egne avtaler, regnskap, skatt og risiko. Det er ofte en ryddig løsning når den norske virksomheten skal være permanent og ha egne ansatte, større kontrakter eller lokal ledelse.

Start med aktiviteten – ikke selskapsformen

Det vanligste feilgrepet er å begynne med «skal vi ha NUF eller AS?» før man vet hva virksomheten faktisk skal gjøre i Norge. Begynn heller med: skal vi bare selge fra utlandet? Skal ansatte arbeide fysisk i Norge? Skal vi ha norsk kontor eller lager? Skal personer i Norge forhandle eller inngå kontrakter? Skal vi drive bygg og anlegg? Selger vi B2B eller B2C? Er tjenestene fjernleverbare eller stedbundne? Hvor lenge skal aktiviteten vare? Når dette er kartlagt, kan man ta stilling til registrering → skatt → MVA → lønn → OAR → regnskap i riktig rekkefølge. Greenleaf kan bistå utenlandske selskaper med norsk registrering, lønn og a-melding, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, MVA, OAR-rapportering, filialregnskap, årsoppgjør og løpende norsk skatte- og avgiftsrapportering. Vurdering av fast driftssted etter skatteavtale, arbeidsleie og økonomisk arbeidsgiver, internasjonal internprising og kompliserte grenseoverskridende strukturer bør ved behov kvalitetssikres av skatteadvokat eller annen internasjonal skattespesialist. Hva en NUF-registrering faktisk er – og ikke er – står i NUF – hva er det, og når gir det mening?

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om holdingselskap, struktur og internasjonalt

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT