MVA på tjenester til og fra utlandet – hvordan fakturerer du riktig?

Det avhenger av hva slags tjeneste det er, hvor mottakeren er hjemmehørende og hvem som kjøper. Kjøper en norsk virksomhet en fjernleverbar tjeneste fra utlandet, gjelder normalt omvendt avgiftsplikt: kjøperen beregner norsk MVA selv. Selger en norsk virksomhet fjernleverbare tjenester til en mottaker utenfor MVA-området, er omsetningen fritatt. Stedbundne tjenester følger andre regler.

Hva er en fjernleverbar tjeneste?

En fjernleverbar tjeneste er en tjeneste som etter sin art ikke, eller bare vanskelig, kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Typiske eksempler er rådgivning, IT-tjenester, programvare og SaaS, markedsføring, juridisk rådgivning og mange andre konsulenttjenester. Det avgjørende er tjenestens karakter – ikke nødvendigvis hvor personen som utfører arbeidet sitter.

Når bedriften kjøper tjenester fra utlandet

Kjøper en norsk virksomhet en fjernleverbar tjeneste fra utlandet, gjelder normalt omvendt avgiftsplikt. Den utenlandske leverandøren beregner da ikke norsk MVA. I stedet må den norske kjøperen selv beregne norsk merverdiavgift dersom tjenesten ville vært MVA-pliktig ved salg i Norge. For de fleste vanlige rådgivnings-, reklame- og IT-tjenester er satsen 25 prosent. Eksempel: et norsk MVA-registrert selskap kjøper en SaaS-tjeneste for 10 000 kroner. Omfattes tjenesten av reglene og satsen er 25 prosent, beregner selskapet 2 500 kroner i utgående MVA. Har selskapet full fradragsrett, kan det samtidig kreve 2 500 kroner som inngående MVA. Netto avgiftseffekt blir null, men både kjøpet og avgiften skal likevel behandles korrekt i rapporteringen. Det er ikke det samme som å la være å bokføre den.

Også virksomheter uten MVA-registrering kan rammes

Omvendt avgiftsplikt kan treffe virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette er særlig relevant for virksomheter innen for eksempel helse og finans, som kan ha omsetning som er unntatt fra MVA, men som samtidig kjøper programvare, rådgivning eller andre fjernleverbare tjenester fra utlandet. For ikke-registrerte næringsdrivende og offentlige virksomheter oppstår betalingsplikten når slike kjøp samlet overstiger 2 000 kroner eksklusive MVA i en tremånedersperiode. Siden virksomheten ikke nødvendigvis har fradragsrett, blir den norske MVA-en da en faktisk kostnad – ikke en gjennomstrømningspost.

Stedbundne tjenester behandles annerledes

Ikke alle tjenester kan fjernleveres. Arbeid på fast eiendom, enkelte arrangementstjenester og andre tjenester som etter sin art er knyttet til et bestemt sted, vurderes etter andre regler. Utfører et utenlandsk firma avgiftspliktig arbeid på en eiendom i Norge, kan firmaet få norsk registrerings- og MVA-plikt. Kunden skal derfor ikke automatisk bruke omvendt avgiftsplikt bare fordi leverandøren er utenlandsk. Se også Utenlandsk selskap som skal etablere seg i Norge

Når en privatperson kjøper fra utlandet

Ved salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet til norske privatpersoner er det som hovedregel den utenlandske tilbyderen som skal beregne og betale norsk MVA, dersom tjenesten ville vært MVA-pliktig i Norge. Dette gjelder ikke bare streaming og andre automatiserte elektroniske tjenester. Reglene ble fra 1. januar 2023 utvidet til fjernleverbare tjenester generelt. Utenlandske tilbydere kan blant annet bruke den forenklede VOEC-ordningen, alternativt ordinær MVA-registrering.

Når en norsk virksomhet selger til utlandet

Her er hovedregelen motsatt. Er mottakeren hjemmehørende utenfor det norske MVA-området, er omsetningen av fjernleverbare tjenester fritatt for norsk MVA. Det gjelder både når kunden er en utenlandsk bedrift og når kunden er en privatperson. Fritak betyr at omsetningen omfattes av merverdiavgiftsloven, men at det ikke beregnes utgående MVA – og at fradragsretten på kostnadssiden består. Se MVA-fradrag For tjenester som ikke er fjernleverbare gjelder andre regler. De kan blant annet være fritatt når tjenesten helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet.

Nytt fra 1. juli 2026: internasjonale virksomheter og filialer

Fra 1. juli 2026 ble reglene for internasjonale virksomheter endret. Et selskap kan nå få norsk MVA-plikt dersom en fjernleverbar tjeneste kjøpes av en del av selskapet i utlandet, men brukes av en norsk filial eller annen norsk del av det samme rettssubjektet. En programvareavtale inngått og fakturert til et utenlandsk hovedkontor kan altså omfattes dersom tjenesten faktisk brukes av selskapets norske filial. Det finnes særskilte unntak, blant annet for tjenester som fullt ut brukes i aktivitet som ville gitt full fradragsrett, og regler som skal hindre endelig dobbeltbeskatning når utenlandsk MVA allerede er belastet. Dette er en fersk endring. Har konsernet norsk filial og sentraliserte innkjøpsavtaler, bør den konkrete virkningen kontrolleres mot lovteksten og forarbeidene før rutinen legges om.

Ikke fakturer automatisk med eller uten MVA

Ved internasjonalt salg av tjenester bør du først avklare hvilken tjeneste som faktisk leveres, om den er fjernleverbar, hvor mottakeren er hjemmehørende, og om tjenesten ville vært MVA-pliktig i Norge. En utenlandsk kunde betyr ikke automatisk at fakturaen skal være uten norsk MVA. På samme måte betyr ikke en utenlandsk leverandør automatisk at kjøpet faller utenfor det norske MVA-systemet. Vi bistår med vurdering, bokføring og rapportering av MVA på tjenester til og fra utlandet.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om merverdiavgift

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT