Fritaksmetoden – når slipper selskapet skatt på utbytte og aksjegevinst?
Hovedregelen for et norsk AS er at gevinst på kvalifiserende aksjer er skattefri, at tap ikke gir fradrag, og at lovlig mottatt utbytte får 0,66 prosent effektiv skatt fordi 3 prosent inntektsføres. I skattekonsern med mer enn 90 prosent eierskap faller også de 0,66 prosentene bort. Men fritaksmetoden er ingen regel om at «aksjer er skattefrie i AS» – hvor selskapet hører hjemme, hvor stor eierandelen er og hva slags instrument det faktisk er, kan snu resultatet.
Hvorfor finnes fritaksmetoden?
Fritaksmetoden kom med skattereformen, med virkning fra 1. januar 2004 for utbytte og 26. mars 2004 for aksjegevinster og -tap. Formålet er å unngå kjedebeskatning: at samme verdi skattlegges på nytt i hvert ledd når den flyttes oppover i en selskapsstruktur.
Hovedregelen for et vanlig norsk Holding AS
Gevinst ved salg av kvalifiserende aksjer: normalt skattefri. Tap på de samme aksjene: normalt ikke fradragsberettiget. Lovlig mottatt utbytte: normalt omfattet, men 3 prosent av utbyttet inntektsføres som hovedregel. Med 22 prosent selskapsskatt gir det en effektiv skatt på 3 % × 22 % = 0,66 prosent. Treprosentregelen gjelder utbytte, ikke aksjegevinst.
Heleide datterselskaper slipper også 0,66-prosentskatten
Oppfyller Holding AS og Drift AS vilkårene for skattekonsern, faller treprosentinntektsføringen bort. Et sentralt krav er at morselskapet eier mer enn 90 prosent av aksjene og har tilsvarende andel av stemmene. Nøyaktig 90 prosent er ikke nok. Det er samme terskel som gjelder for konsernbidrag.
Norske aksjer er den enkle delen
Vanskelighetene begynner når investeringen går utenfor standardmodellen. Fritaksmetoden gjelder ikke automatisk for alle utenlandske aksjer, for obligasjoner og vanlige fordringer, for alle konvertible instrumenter, for selskaper i lavskatteland, eller for enhver utdeling som kalles «utbytte».
Innenfor EØS er hovedregelen gunstig
Aksjer i et selskap hjemmehørende i et annet EØS-land kan omfattes av fritaksmetoden dersom det utenlandske selskapet tilsvarer en kvalifiserende norsk selskapstype. For selskaper i lavskatteland innenfor EØS gjelder et viktig tillegg: selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet. Hva det kravet faktisk innebærer, står i Reelt etablert i EØS – hva betyr substanskravet i praksis? Reglene er ikke symmetriske: manglende substans kan gjøre gevinst og utbytte skattepliktig uten at et tap dermed automatisk blir fradragsberettiget.
Lavskatteland utenfor EØS faller utenfor
For selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS faller utbytte, gevinst og tap normalt utenfor fritaksmetoden. «Lavskatteland» avgjøres ikke av den nominelle selskapsskattesatsen alene. Effektiv skatt, skattegrunnlag og Skattedirektoratets forskriftslister må vurderes. Den samme testen brukes i NOKUS-reglene.
Utenfor EØS gjelder 10-prosent- og toårsregler
Ligger selskapet utenfor EØS, men ikke i et lavskatteland, kan fritaksmetoden fortsatt gjelde. For gevinst må den norske selskapsaksjonæren som hovedregel ha hatt minst 10 prosent av kapitalen og 10 prosent av stemmene sammenhengende i de to siste årene fram til realisasjonen. For utbytte er toårsperioden formulert annerledes og kan delvis oppfylles etter at utbyttet er innvunnet. Tapsregelen er igjen mer asymmetrisk: et tap kan fortsatt være omfattet av fritaksmetoden dersom skattyteren eller nærstående på noe tidspunkt de siste to årene har hatt minst 10 prosent av kapitalen eller stemmene.
Et amerikansk eksempel
Eier Holding AS 2 prosent av et amerikansk børsnotert selskap, vil en gevinst normalt falle utenfor fritaksmetoden og beskattes med 22 prosent. Et fradragsberettiget tap kan tilsvarende gi 22 prosent skatteverdi – forutsatt at investeringen faktisk ligger utenfor fritaksmetoden. En bred aksjeportefølje i Holding AS er derfor ikke automatisk et skattefritt investeringsselskap.
Ikke alt som ligner egenkapital omfattes
Konvertible obligasjoner er et godt eksempel. I REC-dommen, HR-2011-2285-A, godtok ikke Høyesterett at instrumentet ble splittet i en fordringsdel og en tegningsrettsdel for å få deler av gevinsten inn under fritaksmetoden. Hybridutbytte kan også falle utenfor: får det utdelende selskapet skattemessig fradrag for utdelingen, kan utbyttet falle utenfor fritaksmetoden. Det motvirker at samme betaling både gir fradrag i ett land og skattefri inntekt i Norge.
Lovlig utbytte er et vilkår
Fritaksmetoden omfatter lovlig utdelt utbytte. En betaling blir ikke skattefri bare fordi den bokføres eller omtales som «utbytte». Utdelingsrammen, forsvarlighetskravet og beslutningsformalia i aksjeloven må være i orden.
Hva med kostnadene i Holding AS?
Skatteloven § 6-24 kan gi fradrag for visse kostnader knyttet til eieraktiviteten, men direkte kostnader ved erverv eller realisasjon av aksjene er som hovedregel ikke fradragsberettiget. Telenor- og Kverva-dommene viser at grensen beror på kostnadens funksjon og tilknytningen til inntektsgrunnlaget – ikke på hva fakturaen heter.
Den korte oversikten
Norske og mange EØS-aksjer: gevinst normalt skattefri, tap normalt ikke fradragsberettiget, utbytte normalt 0,66 prosent effektiv skatt, med mulig konsernunntak. Lavskatteland utenfor EØS: fritaksmetoden gjelder normalt ikke. Porteføljeinvesteringer utenfor EØS: faller ofte utenfor. Større direkteinvesteringer utenfor EØS: kan omfattes hvis eier- og tidsvilkårene er oppfylt. Obligasjoner og ordinære fordringer: faller normalt utenfor. Det viktigste spørsmålet er derfor ikke om selskapet er et holdingselskap, men om akkurat denne inntekten fra akkurat denne investeringen er omfattet av skatteloven § 2-38. Greenleaf kan klassifisere aksjeinvesteringene, kontrollere om utbytte og gevinster omfattes av fritaksmetoden og sørge for korrekt skattemessig behandling og rapportering.
Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.
Mer om holdingselskap, struktur og internasjonalt
- Holdingselskap – når lønner det seg, og når gjør det ikke?
- Kan jeg legge et holdingselskap over et AS jeg allerede eier?
- Konsernbidrag – kan overskudd i ett selskap dekke underskudd i et annet?
- Fusjon og fisjon – når er omorganisering verdt arbeidet?
- Holdingselskap i utlandet – hva krever norske skatteregler?
- Reell ledelse – når blir et utenlandsk selskap skattepliktig til Norge?
- NOKUS – når skattlegges norske eiere før pengene tas ut?
- Reelt etablert i EØS – hva betyr substanskravet i praksis?
- Har du et utenlandsk selskap? Slik rapporterer du det riktig
- Utflyttingsskatt – hva skjer med aksjene når du flytter fra Norge?
- Utenlandsk selskap som skal etablere seg i Norge – hva må være på plass?
Haster det?
Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.
TA KONTAKT