Konsernbidrag – kan overskudd i ett selskap dekke underskudd i et annet?

Ja, det er mulig – forutsatt at selskapene er i samme skattekonsern. Konsernbidrag gir fradrag hos giveren og skattepliktig inntekt hos mottakeren, slik at et underskudd kan brukes med én gang i stedet for å vente på framtidig overskudd. Men morselskapet må eie mer enn 90 prosent av aksjene og stemmene, konserntilknytningen må være på plass ved årsslutt, og bidraget må også være lovlig etter aksjeloven.

Hva er et konsernbidrag?

Et konsernbidrag er en vederlagsfri overføring av økonomisk verdi mellom selskaper i samme kvalifiserende konsern. Det kan være penger, eiendeler eller andre økonomiske verdier. Skattereglene krever ikke nødvendigvis at kontantene fysisk overføres samme år – det kan være tilstrekkelig at giveren påtar seg en reell og ubetinget forpliktelse overfor mottakeren. Konsernbidrag brukes særlig for å flytte skattepliktig inntekt mellom konsernselskaper. Det er noe annet enn et utbytte, som flytter kapital uten å flytte skatteposisjonen.

Et enkelt regnestykke

Anta strukturen Holding AS → Datter 1 AS og Datter 2 AS, begge heleide innenfor samme konsern. Datter 1 har 2 000 000 kroner i skattepliktig overskudd. Datter 2 har 1 000 000 kroner i skattemessig underskudd. Uten konsernbidrag betaler Datter 1 2 000 000 × 22 % = 440 000 kroner i skatt, mens underskuddet i Datter 2 blir liggende og venter. Gir Datter 1 i stedet et konsernbidrag på én million kroner til Datter 2, blir Datter 1s skattepliktige inntekt 1 000 000 kroner og skatten 220 000 kroner. Datter 2 mottar én million som skattepliktig konsernbidrag, men beløpet avregnes mot underskuddet slik at skattepliktig inntekt blir null. Konsernets betalbare skatt blir dermed 220 000 kroner i stedet for 440 000.

Dere må eie mer enn 90 prosent

For aksjeselskaper må morselskapet eie mer enn 90 prosent av aksjene og ha mer enn 90 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, for at selskapene skal inngå i skattekonsernet etter konsernbidragsreglene. Nøyaktig 90 prosent er ikke nok. Det er samme terskel som gjelder for konsernunntaket fra treprosentregelen i fritaksmetoden. Det kan også ytes konsernbidrag mellom søsterselskaper når konsernkravene er oppfylt gjennom det felles morselskapet.

Når må 90-prosentkravet være oppfylt?

Konserntilknytningen må som hovedregel være oppfylt ved utgangen av inntektsåret konsernbidraget skal få virkning for. Det betyr at et selskap kan komme inn i konsernet i løpet av året og likevel oppfylle kravet ved årsslutt. Kjøper dere opp et selskap i oktober, kan konsernbidrag for hele året være aktuelt.

Giveren kan ikke lage et nytt skattemessig underskudd

Et konsernbidrag med fradragsrett er begrenset til giverens ellers skattepliktige alminnelige inntekt. Har giveren selv fremførbare underskudd fra tidligere år, skal disse trekkes fra før man beregner hvor mye konsernbidrag det kan gis skattemessig fradrag for. Den delen som overstiger giverens alminnelige inntekt gir ikke fradrag hos giveren og er heller ikke skattepliktig hos mottakeren etter hovedregelen. Det omtales gjerne som konsernbidrag uten skattemessig effekt.

Hva skjer hos mottakeren?

Den delen av konsernbidraget som giveren får fradrag for, blir skattepliktig inntekt hos mottakeren i samme inntektsår. Mottakeren kan bruke årets underskudd og tidligere fremførbare underskudd mot det mottatte konsernbidraget. Derfor bør dere vite hvor stort underskudd mottakeren faktisk kan utnytte før beløpet fastsettes.

Bidraget bestemmes ofte etter årsskiftet

Et ordinært konsernbidrag for 2026 trenger ikke være vedtatt 31. desember 2026. Generalforsamlingen vedtar normalt det ordinære konsernbidraget i 2027, i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Likevel får bidraget skattemessig virkning for inntektsåret 2026 hos både giver og mottaker. Det gir konsernet mulighet til å se de endelige skattetallene før størrelsen fastsettes – en praktisk fordel som ofte overses. Konsernbidrag kan også besluttes på grunnlag av en mellombalanse. Mellombalansen må oppfylle lovens krav og kan ikke ha en balansedag mer enn seks måneder før beslutningen.

Det må også være lovlig etter aksjeloven

Skattereglene er bare halve bildet. For å få fradrag må konsernbidraget også være lovlig etter aksjeloven. Aksjeloven § 8-5 gjør i stor grad reglene om utbytte tilsvarende gjeldende. Summen av utbytte og konsernbidrag kan ikke overstige det selskapet lovlig kan dele ut, og selskapet må fortsatt ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Yter et morselskap konsernbidrag til et datterselskap, kan betalingen samtidig øke verdien av morselskapets aksjer i datteren. Retningen på bidraget kan derfor ha betydning for hvor mye som må ligge innenfor fri egenkapital.

Konsernbidrag er ikke det samme som utbytte

Et vanlig utbytte gir ikke fradrag hos selskapet som betaler det. Et konsernbidrag kan derimot gi fradrag hos giveren og tilsvarende skattepliktig inntekt hos mottakeren. Skatteloven sier uttrykkelig at konsernbidrag ikke regnes som utbytte etter aksjonærbeskatningsreglene. Det er forskjellen som gjør konsernbidraget til et resultatverktøy og utbyttet til et kapitalverktøy.

Et utenlandsk morselskap er ikke i seg selv et hinder

Eier et svensk eller annet utenlandsk morselskap to norske datterselskaper, og eier- og stemmekravene er oppfylt, kan de norske selskapene fortsatt yte konsernbidrag seg imellom. Motsatt vei er hovedregelen langt strengere. Skatteloven § 10-5 gir et snevert unntak for konsernbidrag til et EØS-datterselskap med endelig underskudd. Blant vilkårene er reell etablering, reell økonomisk aktivitet, mer enn 90 prosent eierskap og stemmer, opphørt virksomhet og strenge likvidasjonsvilkår. Dette er et spesialunntak – ikke en vanlig måte å flytte underskudd mellom Norge og utlandet på. Kravet til reell etablering i EØS er det samme som i flere andre skatteregler.

Pass på kjøp av selskaper med gamle underskudd

Skatteloven § 13-3 kan føre til at fremførbare underskudd faller bort dersom utnyttelsen av skatteposisjonen var det overveiende motivet for transaksjonen. Dette ble behandlet av Høyesterett i Armada-dommen, HR-2017-2410-A. Å kjøpe et tomt selskap for underskuddets skyld er derfor sjelden en holdbar plan.

Sjekklisten før bidraget vedtas

For et vanlig norsk konsern er hovedideen enkel: overskudd i ett selskap + underskudd i et annet = vurder konsernbidrag. Før bidraget vedtas bør dere kontrollere om eierandelen og stemmeretten er over 90 prosent, om konserntilknytningen var på plass ved årsslutt, hvor stor giverens skattemessige inntekt er etter egne fremførbare underskudd, hvor mye underskudd mottakeren faktisk kan utnytte, og om giveren har lovlig utdelingskapasitet. Greenleaf kan beregne den skattemessige effekten, kontrollere underskuddsposisjoner og konsernvilkår, beregne lovlig utdelingsramme og sørge for korrekt regnskaps- og skatterapportering av konsernbidraget.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om holdingselskap, struktur og internasjonalt

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT