Holdingselskap i utlandet – hva krever norske skatteregler?

Det er lovlig for en norsk eier å eie et selskap i et annet land, men et utenlandsk registreringsbevis flytter ikke selskapet ut av norsk beskatning. Fire spørsmål må holdes fra hverandre: hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende, om NOKUS-reglene gjelder, om aksjeinntektene omfattes av fritaksmetoden, og hvilken norsk kildeskatt som treffer betalinger ut av Norge.

Et utenlandsk registreringsbevis er ikke nok

Et selskap som er stiftet i utlandet anses etter skatteloven § 2-2 som hjemmehørende i Norge dersom den reelle ledelsen er i Norge. Skatteetaten vurderer blant annet hvor styreledelsen og den daglige ledelsen faktisk utøves, og hvordan selskapets aktivitet i realiteten er organisert. Et lokalt styremedlem eller en lokal adresse er ikke nok hvis beslutningene i praksis tas et annet sted. Samtidig er ikke overordnede strategiske beslutninger på konsernnivå automatisk avgjørende for hvor datterselskapet er hjemmehørende.

Hva om begge land mener selskapet bor der?

Da må den konkrete skatteavtalen undersøkes. Noen avtaler bruker kriteriet stedet for virkelig ledelse, mens andre krever gjensidig avtale mellom skattemyndighetene. Skatteloven § 2-2 har dessuten en viktig regel: legger skatteavtalen bostedet til den andre staten, behandles selskapet ikke samtidig som hjemmehørende i Norge etter den norske bostedsregelen.

NOKUS gjelder når selskapet faktisk er utenlandsk

NOKUS-reglene blir aktuelle når selskapet fortsatt er utenlandsk, men norske skattytere kontrollerer et selskap i et lavskatteland. Da kan norske eiere beskattes løpende for sin andel av overskuddet selv uten utbytte. Pengene kan stå urørt på selskapets utenlandske konto, og den norske skatten forfaller likevel.

Innen EØS finnes et viktig unntak

NOKUS skal ikke anvendes når skattyteren dokumenterer at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten. Hva som faktisk kreves – og hva som ikke kreves – står i Reelt etablert i EØS – hva betyr substanskravet i praksis?

Fritaksmetoden er også relevant internasjonalt

Eier et norsk AS det utenlandske selskapet, må det vurderes om utbytte og gevinst omfattes av fritaksmetoden. Innen EØS er hovedregelen ofte gunstig. Utenfor EØS gjelder særskilte eier- og tidsvilkår, og lavskatteland utenfor EØS faller normalt utenfor.

Eier det utenlandske holdingselskapet et norsk Drift AS?

Da oppstår spørsmålet om norsk kildeskatt på utbytte. Norsk hovedsats er 25 prosent. Skatteavtale kan redusere satsen, og fritaksmetoden kan gi fullt fritak for kvalifiserende EØS-selskaper. Norge har i tillegg 15 prosent kildeskatt på visse rente- og royaltybetalinger til nærstående mottakere i lavskatteland. Skatteavtale og EØS-unntak kan påvirke resultatet.

Skatteavtale og fritaksmetode har ikke samme test

Ved skatteavtale kan beneficial owner være et eget vilkår: er mottakeren den virkelige rettighetshaveren til utbyttet? Ved fritak etter skatteloven § 2-38 femte ledd er den sentrale testen en annen: at mottakeren tilsvarer et kvalifiserende selskap og er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS. Disse to vurderingene må holdes fra hverandre. Å bestå den ene betyr ikke at den andre er oppfylt.

Bor den personlige eieren fortsatt i Norge?

Da er personen som utgangspunkt globalskattepliktig til Norge. Utenlandske aksjer, utbytter og øvrig utenlandsk inntekt og formue skal dermed vurderes i den norske skattemeldingen – uavhengig av hva selskapet gjør i sitt eget land.

Og hvis eieren flytter fra Norge?

Personens skattemessige bosted og selskapets skattemessige bosted er to forskjellige spørsmål og må vurderes hver for seg. Utflytting kan dessuten utløse norsk utflyttingsskatt på aksjene, med et bunnfradrag på tre millioner kroner og en betalingsutsettelse som kan løpe i tolv år.

Et utenlandsk selskap gir også mer rapportering

Med et utenlandsk selskap må norske eiere ofte håndtere utenlandske aksjer, formuesverdier, utbytte, NOKUS, kreditfradrag og konserninterne transaksjoner. Hva som faktisk skal inn i skattemeldingen, står i Har du et utenlandsk selskap? Slik rapporterer du det riktig

Utenlandsk holding er ikke først og fremst et spørsmål om skattesats

Før man sammenligner skattesatser må man vite hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende, hvor de faktiske beslutningene tas, om selskapet er i et lavskatteland, om NOKUS kan gjelde, om EØS-kravene til reell etablering er oppfylt, hva skatteavtalen sier, hvilken norsk kildeskatt som rammer betalinger ut av Norge, og hvor den personlige eieren er skattemessig bosatt. Et utenlandsk holdingselskap kan være en legitim og riktig struktur. Men gevinsten kommer ikke av å kjøpe en adresse, en lokal direktør og en selskapsregistrering. Strukturen må fungere juridisk, kommersielt og skattemessig i virkeligheten. Vi kan kartlegge eierstrukturen, regnskaps- og rapporteringspliktene og de norske skattereglene som må vurderes. Ved etablering eller flytting av et utenlandsk holdingselskap bør internasjonal skatteadvokat eller annen spesialist også kontrollere den konkrete skatteavtalen og selskapsretten i etableringslandet.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om holdingselskap, struktur og internasjonalt

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT