Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt – når kan den unngås?

Et varsel betyr ikke at saken er avgjort. Før tilleggsskatt fastsettes skal virksomheten normalt få anledning til å uttale seg, og fristen skal som hovedregel være minst tre uker. Unnskyldelige forhold og frivillig retting kan frita helt.

Når kan Skatteetaten ilegge tilleggsskatt?

Tilleggsskatt kan bli aktuelt dersom virksomheten har gitt uriktige opplysninger, har gitt ufullstendige opplysninger eller har unnlatt å gi pliktige opplysninger, og dette har ført til eller kunne ha ført til en skattemessig fordel. For ordinær tilleggsskatt trenger Skatteetaten ikke først å bevise at virksomheten var uaktsom. Reglene bygger på en objektiv modell. Skatteetaten må likevel bevise med klar sannsynlighetsovervekt både at opplysningssvikten foreligger og at den kunne gitt en skattemessig fordel.

Hvor høy er tilleggsskatten?

Ordinær tilleggsskatt er normalt 20 % av den skattemessige fordelen. Satsen er 10 % i enkelte tilfeller der de uriktige eller ufullstendige opplysningene også er rapportert til Skatteetaten av arbeidsgiver eller andre etter reglene om tredjepartsopplysninger. Ved alvorligere forhold kan Skatteetaten ilegge skjerpet tilleggsskatt i tillegg. Denne er 20 prosentpoeng, slik at samlet tilleggsskatt blir 40 %, eller 40 prosentpoeng, slik at samlet tilleggsskatt blir 60 % i særlig alvorlige saker. Skjerpet tilleggsskatt krever at opplysningssvikten er forsettlig eller grovt uaktsom. Her er beviskravet mye strengere: de faktiske forholdene og den nødvendige skyldgraden må bevises utover enhver rimelig tvil.

Unnskyldelige forhold kan frita for tilleggsskatt

Selv om de objektive vilkårene er oppfylt, skal tilleggsskatt ikke ilegges dersom virksomhetens forhold må anses som unnskyldelig. Det finnes ingen uttømmende liste. Forhold som etter omstendighetene kan være relevante er alvorlig eller akutt sykdom, ulykker eller andre ekstraordinære hendelser, enkelte kompliserte eller uklare regelspørsmål, og tekniske eller faktiske misforståelser som virksomheten vanskelig kunne forventes å oppdage. Vanlig manglende kjennskap til skattereglene er derimot som hovedregel ikke nok. Næringsdrivende forventes i større grad enn privatpersoner å sette seg inn i reglene som gjelder virksomheten.

Hva hvis regnskapsføreren gjorde feilen?

Det fritar ikke automatisk virksomheten. Utgangspunktet for ordinær tilleggsskatt er at virksomheten selv er ansvarlig for at opplysningene som leveres er riktige og fullstendige. Feil gjort av regnskapsfører, revisor eller annen rådgiver identifiseres derfor normalt med virksomheten. For skjerpet tilleggsskatt er skillet særlig viktig. Her er det ikke tilstrekkelig at regnskapsføreren alene har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Skatteetaten må vurdere den skattepliktiges eget forhold.

Frivillig retting kan hindre tilleggsskatt

Retter eller utfyller virksomheten selv tidligere opplysninger slik at riktig skatt kan fastsettes, skal tilleggsskatt normalt ikke ilegges dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt. Rettingen kan normalt ikke være fremkalt av en kontroll Skatteetaten allerede har satt i gang, en kontroll virksomheten vet vil bli satt i gang, eller opplysninger Skatteetaten allerede har fått fra andre.

Må tilleggsskatten betales mens du klager?

Nei, ikke selve tilleggsskatten. Når en gyldig klage er sendt inn, har virksomheten automatisk rett til utsatt iverksetting av tilleggsskatten. Den ordinære skatten eller MVA-en som ligger under tilleggsskatten skal derimot normalt fortsatt betales. Klagefristen er normalt seks uker fra vedtaket er mottatt.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om akutt regnskap, frister og kontroll

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT