Skjønnsfastsetting – når Skatteetaten fastsetter tallene for deg
Et vedtak om skjønnsfastsetting betyr at myndighetene har fastsatt hele eller deler av skattegrunnlaget fordi de manglet tilstrekkelige opplysninger. Det betyr ikke at Skatteetaten fritt kan velge et høyt beløp – skjønnet skal settes til det som fremstår som riktig.
Når kan Skatteetaten bruke skjønn?
Skjønnsfastsetting kan være aktuelt når skattemelding eller mva-melding ikke er levert, når regnskapet eller de leverte opplysningene inneholder så alvorlige mangler at de ikke gir et forsvarlig grunnlag, når bruttofortjenesten avviker betydelig fra det som er forventet uten tilfredsstillende forklaring, eller når oppgitt inntekt ikke står i rimelig forhold til sannsynlig privatforbruk eller formuesutvikling. De siste punktene er indikasjoner, ikke automatiske bevis på at regnskapet er feil. Skatteetaten må gjøre en konkret vurdering. Skjønnsfastsetting kan dessuten gjelde bare enkelte poster dersom resten av skattemeldingen fortsatt gir et forsvarlig grunnlag.
Hvordan bestemmer Skatteetaten beløpet?
Målet er ikke å straffe virksomheten gjennom selve skjønnet. Skatteforvaltningsloven sier at skjønnet skal settes til det som fremstår som riktig. Skatteetaten skal derfor vurdere informasjon fra blant annet tidligere rapportering, regnskap og bankopplysninger, opplysninger fra tredjeparter, kontrollmateriale, virksomhetens egne forklaringer og sammenligningstall der det er relevant.
Manglet mva-meldingen eller skattemeldingen?
Har Skatteetaten fastsatt MVA fordi virksomheten ikke leverte mva-meldingen, sier Skatteetaten at du ikke skal starte med et vanlig klagebrev. Du skal i stedet levere den manglende mva-meldingen med korrekte tall. Skatteetaten behandler deretter meldingen som en klage på fastsettingsvedtaket. Leverer virksomheten skattemeldingen etter at Skatteetaten har varslet skjønnsfastsetting, men før vedtaket er truffet, kan den behandles som en forsinket egenfastsetting. Er skjønnsvedtaket allerede truffet, bør vedtaket og klageveiledningen leses nøye.
Hva hvis Skatteetaten har satt regnskapet til side?
Da bør man først finne ut hvorfor. Det kan skyldes manglende omsetning, utilstrekkelig dokumentasjon, store avvik mellom bank og regnskap, manglende varetelling, unaturlig bruttofortjeneste eller uforklarlige private innskudd eller uttak. Deretter bør virksomheten dokumentere de punktene skjønnet bygger på. I noen saker kan det være nødvendig å rekonstruere hele eller deler av regnskapet. I andre kan én konkret dokumentert feil i Skatteetatens forutsetninger være nok til å påvirke skjønnet.
Hvor lang tid har du til å klage?
Hovedregelen er seks uker fra vedtaket er kommet frem til deg. Klagen bør gjøre klart hvilket vedtak du klager på, hvilke deler av skjønnet du mener er feil, hvilke tall du mener er riktige, hvorfor Skatteetatens forutsetninger eller beregning er feil, og hvilken dokumentasjon som underbygger dette. Er klagefristen oversittet, kan Skatteetaten i enkelte tilfeller likevel ta klagen til behandling. En klage kan imidlertid ikke behandles som ordinær klagesak dersom det har gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.
Hvor langt tilbake kan Skatteetaten gå?
Hovedregelen er at en skattefastsetting kan tas opp til endring innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. I enkelte alvorligere tilfeller gjelder en tiårsfrist, blant annet dersom det ilegges skjerpet tilleggsskatt eller saken anmeldes for bestemte former for skattesvik. Tiårsfristen gjelder også for saker som oppfyller vilkårene for frivillig retting.
Les mer
Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.
Mer om akutt regnskap, frister og kontroll
- Regnskapsføreren min svarer ikke – og fristen nærmer seg
- Manglende regnskap over flere år – slik rekonstruerer du
- Årsregnskapet er ikke levert – forsinkelsesgebyret løper
- Brev om tvangsoppløsning fra Brønnøysund – hva gjør du nå?
- Levert mva-meldingen for sent – hva skjer nå?
- Glemt a-melding – slik retter du det
- Bokført feil MVA-sats – slik retter du det
- Tvangsmulkt fra Skatteetaten – kan den ettergis?
- Varsel om kontroll fra Skatteetaten – hva gjør du de første dagene?
- Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt – når kan den unngås?
- Klage på vedtak fra Skatteetaten – hva må dokumenteres?
- Frivillig retting – slik rydder du opp i gamle skattefeil
- Revisor vil ikke signere – hva må avklares?
- Mistet tilgang i Altinn før fristen – hva gjør du?
Haster det?
Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.
TA KONTAKT