Klage på vedtak fra Skatteetaten – hva må dokumenteres?
Klagen sendes først til Skatteetaten, ikke direkte til Skatteklagenemnda. Klagefristen er normalt seks uker fra vedtaket er kommet frem. En god klage viser konkret hva dere mener er feil, hva riktig resultat skal være og hvilken dokumentasjon som støtter det.
Klagen sendes først til Skatteetaten
Skatteetaten vurderer saken på nytt. Er Skatteetaten enig i hele eller deler av klagen, kan vedtaket endres uten at saken går videre. Opprettholdes vedtaket, sendes saken til riktig klageinstans. Skatteklagenemnda er hovedklageinstans for mange saker om inntektsskatt, MVA og arbeidsgiveravgift. Er den samlede skattemessige virkningen av det som påklages under 25 000 kroner, er Skattedirektoratet normalt klageinstans. Prinsipielle saker kan likevel behandles av Skatteklagenemnda. Tvangsmulkt er eksempelvis normalt lagt til Skattedirektoratet.
Hva bør klagen inneholde?
1. Hva vil dere ha endret? Oppgi konkret hvilken del av vedtaket dere klager på og hva resultatet etter deres syn skal være. 2. Hva skjedde? Beskriv hendelsesforløpet kort og kronologisk. 3. Hva kan dokumenteres? Legg ved relevante fakturaer, kontrakter, bankutskrifter, avstemminger, korrespondanse eller andre bevis. 4. Hvordan blir riktig beløp? Gjelder uenigheten tall, bør virksomheten vise sin egen beregning og forklare differansen mot Skatteetatens. 5. Hvorfor er vedtaket feil? Forklar om Skatteetaten etter deres syn har lagt feil faktum til grunn, oversett dokumentasjon, brukt feil beregningsmetode eller tolket reglene feil. Det er ikke nødvendig å skrive en lang juridisk betenkning dersom saken først og fremst handler om faktum og tall.
Kan du sende inn mer dokumentasjon senere?
Ja. Klageinstansen kan prøve alle sider av saken, og nye opplysninger kan tas med under behandlingen. Det er likevel en fordel å sende en så komplett klage som mulig fra starten. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda forberedes av Sekretariatet for Skatteklagenemnda. Før nemnda fatter vedtak skal klageren få mulighet til å kommentere sekretariatets utkast til innstilling.
Må skatten betales mens klagen behandles?
Som hovedregel ja. En klage på selve skatte- eller avgiftsfastsettingen stopper normalt ikke betalingsplikten. Det fastsatte kravet må betales ved forfall, og manglende betaling kan føre til renter og innkreving mens saken behandles. Tilleggsskatt er et viktig unntak. Ved klage har virksomheten rett til utsatt iverksetting av tilleggsskatten. Den ordinære skatten eller MVA-en som ligger under skal derimot normalt fortsatt betales.
Kan kostnadene ved klagen bli dekket?
I enkelte saker, ja. Blir Skatteetatens vedtak endret til virksomhetens gunst, kan virksomheten ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som var nødvendige for å få vedtaket endret. Krav om sakskostnader må normalt fremmes innen seks uker etter at endringsavgjørelsen er kommet frem.
Les mer
Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.
Mer om akutt regnskap, frister og kontroll
- Regnskapsføreren min svarer ikke – og fristen nærmer seg
- Manglende regnskap over flere år – slik rekonstruerer du
- Årsregnskapet er ikke levert – forsinkelsesgebyret løper
- Brev om tvangsoppløsning fra Brønnøysund – hva gjør du nå?
- Levert mva-meldingen for sent – hva skjer nå?
- Glemt a-melding – slik retter du det
- Bokført feil MVA-sats – slik retter du det
- Tvangsmulkt fra Skatteetaten – kan den ettergis?
- Varsel om kontroll fra Skatteetaten – hva gjør du de første dagene?
- Skjønnsfastsetting – når Skatteetaten fastsetter tallene for deg
- Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt – når kan den unngås?
- Frivillig retting – slik rydder du opp i gamle skattefeil
- Revisor vil ikke signere – hva må avklares?
- Mistet tilgang i Altinn før fristen – hva gjør du?
Haster det?
Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.
TA KONTAKT