Skjermingsfradrag – hva er det, og hvorfor bør du bruke det?

Skjermingsfradraget lar deg motta en beregnet normalavkastning på investert kapital uten aksjonærskatt. Det beregnes per aksje du eier 31. desember, som skjermingsgrunnlag ganger skjermingsrente, og ubrukt skjerming framføres og øker neste års grunnlag. Den kan brukes mot utbytte og mot gevinst ved salg – men den kan aldri skape et tap.

Beregningen

Hovedformelen er enkel: skjermingsgrunnlag × skjermingsrente = årets skjermingsfradrag Skjermingsgrunnlaget er som hovedregel aksjens inngangsverdi + ubenyttet skjerming fra tidligere år. Inngangsverdien er normalt det du faktisk betalte for aksjen, inkludert kostnader direkte knyttet til kjøpet.

Ubenyttet skjerming forrentes

Er årets skjerming større enn utbyttet, går den ubrukte delen videre. Den kan brukes mot senere utbytte fra samme aksje, brukes mot gevinst ved senere salg, og inngå i neste års skjermingsgrunnlag. Dermed beregnes det i praksis ny skjerming også på tidligere ubenyttet skjerming. Ubrukt skjerming ligger altså ikke stille – den vokser.

Hvem får årets skjerming?

Årets skjerming tilordnes den som eier aksjen 31. desember. Selger du aksjen i august, får du ikke årets nye skjerming på den aksjen. Du kan likevel bruke tidligere opparbeidet, ubenyttet skjerming mot gevinsten ved salget. Kjøperen som eier aksjen ved årsslutt får sin egen skjerming beregnet med utgangspunkt i sin inngangsverdi.

Skjerming kan ikke skape et tap

Anta inngangsverdi 100 000 kroner, salgssum 105 000 kroner og ubenyttet skjerming 10 000 kroner. Gevinsten før skjerming er 5 000 kroner. Skjermingen kan redusere gevinsten til 0 kroner, men den kan ikke skape et fradragsberettiget tap på 5 000 kroner. Resterende skjerming faller bort når aksjen realiseres. Ved ordinært salg med tap beregnes tapet uten at skjermingen øker tapsfradraget. Det er derfor ikke likegyldig når skjermingen brukes: oppspart skjerming som aldri møter et utbytte eller en gevinst, går tapt.

Inngangsverdi er ikke det samme som innbetalt kapital

Dette er en viktig forskjell, og den forveksles ofte. Inngangsverdi er normalt hva den nåværende eieren betalte for aksjen. Skattemessig innbetalt kapital er kapital som historisk er betalt inn på aksjen, for eksempel aksjekapital og overkurs. De kan være svært forskjellige. Kjøper du en aksje for 1 million kroner hvor historisk innbetalt kapital bare er 30 000 kroner, kan inngangsverdien din være 1 million kroner – selv om bare 30 000 kroner kan tas ut som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Se Utbytte fra eget AS

Arv og gave

Ved arv og gave gjelder normalt skattemessig kontinuitet. Mottakeren overtar blant annet inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming. Den latente skatteposisjonen følger altså aksjen videre, og det er en av grunnene til at posisjonene må dokumenteres ved et generasjonsskifte

Splitt, spleis og fondsemisjon

Ved aksjesplitt eller spleis endres ikke samlet inngangsverdi eller samlet ubenyttet skjerming. Beløpene fordeles på det nye antallet aksjer. Ved fondsemisjon skytes det ikke inn ny kapital. Eksisterende inngangsverdier og skjermingsposisjoner må derfor omfordeles. Ved en kontantemisjon får de nye aksjene egen inngangsverdi basert på det som er betalt for dem – se Emisjon i aksjeselskap

Skjerming på aksjesparekonto

På ASK beregnes ikke skjerming for hver enkelt aksje. Skjermingsgrunnlaget fastsettes på kontonivå, med utgangspunkt i den laveste innskuddssaldoen gjennom året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dette gjør ASK enklere administrativt enn direkte eierskap i mange aksjeposter. Se Aksjesparekonto eller holdingselskap

Et illustrativt eksempel

Anta at du kjøper aksjer for 100 000 kroner, og at vi bruker hypotetiske skjermingsrenter på 2, 3 og 4 prosent for de tre første årene. År 1, ingen utbytte: skjerming 2 000 kroner, ubenyttet skjerming til år 2 er 2 000 kroner. År 2: skjermingsgrunnlag 102 000 kroner, årets skjerming 3 060 kroner, samlet tilgjengelig skjerming 5 060 kroner. Mottar du 1 500 kroner i utbytte, dekkes dette av skjermingen, og ubenyttet skjerming til neste år blir 3 560 kroner. År 3: skjermingsgrunnlaget er dermed 103 560 kroner før årets skjermingsrente anvendes. Eksemplet viser hvorfor ubrukt skjerming ikke bare ligger stille – den øker også framtidig skjermingsgrunnlag.

Skjermingsrenten for 2026 er ikke kjent ennå

Skjermingsrenten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente på tremåneders statskasseveksler, etter forskriftens justeringer. Skattedirektoratet publiserer den endelige renten i januar året etter inntektsåret. Renten for 2026 blir altså først kjent i januar 2027. Derfor står det ingen 2026-rente i denne artikkelen. En kilde som oppgir en endelig 2026-rente nå, oppgir enten fjorårets tall eller et anslag. Merk at dette er en annen rente enn skjermingsrenten for ekstra skatt på lån fra personlig skattyter til selskap, som fastsettes annenhver måned – se Lån fra eget AS

Pass på aksjeoppgaven

For norske aksjer brukes Aksjonærregisteret blant annet til å beregne inngangsverdi og skjerming. Feil historiske opplysninger kan derfor gi feil skjermingsfradrag år etter år – og feilen oppdages ofte først når aksjene selges, mange år senere. Kontroller særlig inngangsverdi, antall aksjer, kjøpsdato, emisjoner, splitt og spleis, arv og gave, og ubenyttet skjerming. Greenleaf kan kontrollere aksjehistorikk, inngangsverdier og skjermingsposisjoner og sørge for at aksjonærrapporteringen gir riktig grunnlag for senere utbytte- og gevinstbeskatning. Kryptovaluta omfattes derimot ikke av skjerming – se Regnskap og skatt på kryptovaluta

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om eierøkonomi, lønn og uttak

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT