Lønn eller utbytte fra eget AS – hva lønner seg?

Det finnes ingen fasit, men for de fleste eiere gir en kombinasjon best resultat: lønn opp til det nivået som gir ønsket likviditet og rettigheter i folketrygden, og utbytte når ytterligere lønn får høy marginalkostnad. Lønn gir fradrag i selskapet og bygger sykepenger og pensjon, men koster arbeidsgiveravgift. Utbytte gjør ingen av delene.

Den grunnleggende forskjellen

Lønn er normalt en fradragsberettiget kostnad i selskapet. Lønn og tilhørende arbeidsgiveravgift reduserer dermed selskapets skattepliktige resultat. Utbytte er annerledes. Det deles ut av kapital som allerede ligger i selskapet etter selskapsskatt, og selskapet får ikke fradrag for utbyttet. I 2026 er selskapsskatten 22 %. Skattepliktig aksjeutbytte til personlig aksjonær beskattes med 37,84 % etter skjerming, fordi beløpet oppjusteres med faktor 1,72 før 22 % skatt beregnes.

Hva 100 000 kroner blir til gjennom utbytte

Et overskudd på 100 000 kroner som først beskattes i selskapet og deretter deles ut fullt ut til privat eier gir, uten skjerming, omtrent: 22 000 kr i selskapsskatt 78 000 kr tilgjengelig til utbytte 29 515 kr i privat utbytteskatt 48 485 kr netto privat Samlet skattebelastning blir rundt 51,5 prosent.

Lønn koster arbeidsgiveravgift – men bygger rettigheter

Lønn har en kostnad utbytte ikke har: arbeidsgiveravgift. I sone I er satsen 14,1 % i 2026, mens andre soner har lavere satser – se Arbeidsgiveravgift. Hos eieren beskattes lønn gjennom 22 prosent skatt på alminnelig inntekt etter fradrag, trygdeavgift og progressiv trinnskatt. Til gjengjeld kan lønn bygge grunnlag for sykepenger, foreldrepenger og alderspensjon når de øvrige vilkårene er oppfylt. Utbytte gjør ikke dette. For en eier som er eneste ansatt i eget AS er dette ofte det viktigste argumentet, ikke skattesatsen. Mer om pensjonssiden står i Pensjon for selvstendig næringsdrivende

Et forenklet eksempel med 500 000 kroner tilgjengelig

Anta at selskapet har 500 000 kroner tilgjengelig – enten til lønn med arbeidsgiveravgift, eller som overskudd som senere deles ut – og at selskapet ligger i sone I. Hele rammen som lønn: bruttolønn blir ca. 438 200 kroner og arbeidsgiveravgiften ca. 61 800 kroner. Med standardfradrag og ingen annen inntekt havner netto privat i størrelsesorden 330 000–350 000 kroner, avhengig av person- og minstefradrag og hvor trinnskatten treffer. Hele beløpet som utbytte: selskapsskatt 110 000 kroner, utbytte 390 000 kroner, utbytteskatt før skjerming ca. 147 600 kroner – netto privat ca. 242 400 kroner. I dette forenklede eksemplet gir lønn klart høyere privat netto. Lønn er likevel ikke alltid best. Eksemplet ser bort fra feriepenger, tjenestepensjon, yrkesskadeforsikring og andre arbeidsgiverkostnader, som alle reduserer hvor mye bruttolønn rammen faktisk holder til.

6 G er ikke en skattemessig «optimal lønn»

Et vanlig råd er å ta lønn opp til 6 G og resten som utbytte. 6 G er viktig fordi flere NAV-ytelser har tak der, men det er ikke en egen skatteterskel. Ingenting i skattereglene skifter ved 6 G. Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kroner, og 6 G er 819 294 kroner. Pensjonsopptjeningen i folketrygden kan samtidig fortsette opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig G – altså et annet tall enn 6 G. Om ytterligere lønn er gunstig påvirkes av annen lønnsinntekt, arbeidsgiveravgiftssone, trinnskatt, feriepenger og pensjonskostnader, ønsket NAV-grunnlag og selskapets kapitalbehov. Har du allerede høy lønn fra en annen arbeidsgiver, treffer ytterligere lønn fra eget AS høy marginalskatt umiddelbart. Da blir utbytte relativt mer attraktivt.

Du må ikke ta «markedsmessig lønn» før du kan ta utbytte

Dette er en seiglivet misforståelse. En arbeidende aksjonær kan normalt velge lav lønn, ingen lønn eller høy lønn. Utbytte skal ikke automatisk omklassifiseres til lønn bare fordi eieren har arbeidet mye og tatt lite lønn. Det motsatte kan derimot være et problem: svært høy «lønn» uten tilsvarende arbeidsinnsats kan etter omstendighetene bli vurdert som utbytte.

Lån er ikke en skattefri tredje vei

Et lån fra selskapet til personlig aksjonær behandles som hovedregel skattemessig som utbytte – selv om det privatrettslig er et helt reelt lån med gjeldsbrev og renter. Du kan altså ende opp med skatten uten å ha fått pengene som ditt eget. Reglene, og det snevre unntaket for små kortvarige kreditter, står i Lån fra eget AS

Ofte er kombinasjonen best

For mange eiere er den mest robuste modellen sammensatt: lønn som gir ønsket privat likviditet og arbeidsbaserte rettigheter, utbytte når ytterligere lønn får høy marginalkostnad, og kapital som blir stående i selskapet når den skal reinvesteres. Skal kapitalen reinvesteres i selskapssektoren, er også holdingselskap relevant. Skal den investeres privat i børsnoterte aksjer, er aksjesparekonto ofte enklere. Greenleaf kan modellere lønn, arbeidsgiveravgift, personskatt og utbytteskatt side om side og vise hva ulike uttaksnivåer betyr for både privat netto og selskapets likviditet.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om eierøkonomi, lønn og uttak

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT