Lag og foreninger – når oppstår regnskapsplikt, skatt og MVA?

Fire regelverk møtes her, med fire forskjellige grenser som må vurderes hver for seg. Regnskapsplikt for vanlige foreninger inntrer ved eiendeler over 20 millioner eller mer enn 20 årsverk. Skatteplikt for økonomisk virksomhet begynner ved 70 000 kroner, eller 140 000 for veldedige og allmennyttige. MVA-registrering ved 50 000, eller 140 000 for de samme organisasjonene. Og arbeidsgiveravgift har sitt eget fritak.

Må alle lag og foreninger føre årsregnskap?

Nei. For vanlige foreninger inntrer regnskapsplikt etter regnskapsloven når foreningen har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig mer enn 20 årsverk. For samvirkeforetak og økonomiske foreninger gjelder en annen grense: salgsinntekter over 2 millioner kroner. Når regnskapsplikten avhenger av størrelsesgrensene, må grensen som hovedregel være overskredet to år på rad. Stiftelser skiller seg ut: de har regnskapsplikt uavhengig av størrelse. En organisasjon uten regnskapsplikt kan likevel trenge et ordentlig regnskap. Banker, tilskuddsytere, medlemmer og offentlige ordninger krever ofte dokumentasjon på hvordan pengene er brukt.

Bokføringsplikt er noe annet enn regnskapsplikt

Regnskapsplikt betyr at organisasjonen skal utarbeide et formelt årsregnskap etter regnskapsloven. Bokføringsplikt gjelder den løpende registreringen og dokumentasjonen av transaksjonene. Alle regnskapspliktige er bokføringspliktige. En forening kan dessuten bli bokføringspliktig fordi den driver virksomhet med plikt til å levere skattemelding, eller fordi den skal levere mva-melding. At foreningen er registrert i Frivillighetsregisteret gir derimot ikke alene bokføringsplikt.

Når er en forening skattefri?

Skatteloven § 2-32 gir skattefritak til organisasjoner som ikke har erverv til formål. Det holder ikke at vedtektene sier at organisasjonen er ideell. Skatteetaten vurderer formål, organisering og faktisk virksomhet samlet. Typiske skattefrie inntekter er medlemskontingenter, offentlige tilskudd, rene gaver, treningsavgifter og inntekter fra enkeltstående arrangementer som henger naturlig sammen med formålet.

En skattefri forening kan ha skattepliktig virksomhet

Det blir mer komplisert når organisasjonen driver økonomisk aktivitet utenfor det ideelle formålet – fast kommersiell kafédrift, regelmessige betalte tjenester for eksterne kunder, kommersiell utleie av eiendom. Da vurderes virksomheten separat, og det gjelder to beløpsgrenser: 70 000 kroner i brutto omsetning for skattefrie organisasjoner som ikke er veldedige eller allmennyttige – for eksempel arbeidsorganisasjoner, fagforeninger, næringsorganisasjoner og politiske organisasjoner. 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner – hobbyforeninger, husflidsforeninger, kulturelle, humanitære og sosiale organisasjoner, idrettsorganisasjoner. Passeres grensen, er nettoinntekten fra den økonomiske virksomheten skattepliktig. Det betyr ikke at medlemskontingenter, gaver og andre ideelle inntekter plutselig blir skattepliktige.

Formålet med aktiviteten kan avgjøre

Beløpsgrensen er ikke hele vurderingen. En økonomisk aktivitet kan fortsatt være skattefri dersom aktiviteten i seg selv realiserer organisasjonens ikke-ervervsmessige formål. Høyesterett illustrerte dette i Bodø/Glimt-dommen, Rt. 1997 s. 1602. Fotballklubben hadde solgt supporterutstyr i forbindelse med cupfinalen, og Høyesterett kom til at aktiviteten hadde så nær sammenheng med klubbens ideelle formål at inntektene ikke ble skattepliktig økonomisk virksomhet. Det er altså forskjell på aktivitet som realiserer formålet, og kommersiell aktivitet som bare skal skaffe penger til det ideelle arbeidet.

Dugnad og kiosk – hvor går grensen?

Enkeltstående loppemarkeder, basarer og lignende blir normalt ikke behandlet som permanent kommersiell virksomhet. Skatteetaten bruker kioskdrift som praktisk eksempel: en kiosk som bare er åpen under treninger eller arrangementer, retter salget mot deltakere og tilskuere og drives av ulønnet personale, kan være del av den skattefrie aktiviteten. Har kiosken derimot faste, regelmessige åpningstider og drives som en ordinær butikk eller kafé, trekker det klart i retning av skattepliktig økonomisk virksomhet. Sponsorinntekter må skilles på samme måte: gir en bedrift penger uten motytelse, kan det være en gave. Får sponsoren reklameplass, profilering eller andre tjenester, skjer det en omsetning – og både skatte- og MVA-reglene må vurderes.

Når må en forening registreres for MVA?

For veldedige og allmennyttige organisasjoner er registreringsgrensen 140 000 kroner i MVA-pliktig omsetning over tolv måneder. For de fleste andre er grensen 50 000 kroner. Bare omsetning som faktisk er omfattet av MVA-reglene teller med. Medlemskontingenter til ideelle organisasjoner er normalt unntatt når kontingenten dekker aktiviteter som er ledd i den ideelle virksomheten. Dekker kontingenten i realiteten ordinære avgiftspliktige tjenester, kan resultatet bli et annet – se MVA-registrering

Frivillige organisasjoner har egne MVA-unntak

Veldedige og allmennyttige organisasjoner har flere særregler. Enkelte salg fra kortvarige arrangementer, bruktbutikker med donerte varer og frivillig arbeidskraft, og enkelte varer av liten verdi kan omfattes av egne unntak. Fra 1. januar 2025 er «bagatellmessig verdi» i merverdiavgiftsforskriften satt til 200 kroner eller mindre, mot tidligere 100 kroner. Merk at 100-kronersgrensen fortsatt gjelder for gaver og reklameartikler i den alminnelige fradragsregelen – to forskjellige grenser i samme forskrift. Frivillige organisasjoner kan dessuten søke MVA-kompensasjon gjennom en separat statlig ordning. Det er ikke det samme som vanlig fradragsrett for inngående MVA.

Skattefri lønn og fritak fra arbeidsgiveravgift

En skattefri organisasjon kan betale et begrenset beløp per person per år i lønn uten at mottakeren skattlegges av det, og slike utbetalinger trenger normalt heller ikke rapporteres i a-meldingen. Overstiges grensen, blir hele lønnen fra organisasjonen skattepliktig. Kontroller gjeldende beløp hos Skatteetaten – det justeres. Utfører personen arbeidet som ledd i egen næringsvirksomhet, gjelder ikke lønnsfritaket. Veldedige og allmennyttige organisasjoner har i tillegg et særskilt fritak fra arbeidsgiveravgift når lønnen gjelder den ideelle virksomheten. Fritaket gjelder når organisasjonens samlede lønnsutgifter ikke overstiger 800 000 kroner, og den enkelte arbeidstaker ikke får mer enn 80 000 kroner i løpet av året. Får én arbeidstaker mer enn 80 000 kroner, skal det beregnes arbeidsgiveravgift av hele utbetalingen til denne personen – mens fritaket kan bestå for de andre. Passerer organisasjonen 800 000 kroner samlet, blir alle lønnsutbetalingene avgiftspliktige. Se Arbeidsgiveravgift og Månedlig sjekkliste for lønnskjøringen

Kan giveren få skattefradrag?

Ja, men ikke for gaver til enhver forening. Organisasjonen må være godkjent av Skatteetaten som gavemottaker og rapportere gaven elektronisk. Det gjelder dessuten en nedre grense per organisasjon og et samlet maksimalt fradrag per giver – kontroller gjeldende beløp for inntektsåret hos Skatteetaten. Dette er giverens skattefradrag og må ikke forveksles med spørsmålet om gaven er skattepliktig inntekt for organisasjonen. De to henger ikke sammen.

Når kreves revisor?

Ikke enhver forening med regnskapsplikt må ha revisor. For andre regnskapspliktige enn gruppene som alltid er revisjonspliktige, inntrer revisjonsplikt når minst én av tersklene nås: driftsinntekter på minst 7 millioner kroner, balansesum på minst 27 millioner, eller gjennomsnittlig minst 10 årsverk. Stiftelser er revisjonspliktige uansett størrelse. Vedtekter, tilskuddsordninger eller andre avtaler kan dessuten kreve revisjon selv om revisorloven ikke gjør det – se Revisjonsplikt

Ideelle organisasjoner kan bruke aktivitetsregnskap

For regnskapspliktige ideelle organisasjoner finnes en egen norsk regnskapsstandard, NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Standarden åpner for aktivitetsregnskap, hvor regnskapet viser hvordan midler fra medlemsinntekter, gaver, tilskudd og andre kilder er anskaffet, og hvordan de er brukt på organisasjonens formål. For små regnskapspliktige organisasjoner er årsberetning ikke lenger et generelt lovkrav, selv om vedtekter, årsmøtet eller tilskuddsytere kan kreve en tilsvarende redegjørelse.

Flere regelverk kan gjelde samtidig

En liten idrettsforening kan være skattefri og samtidig måtte levere a-melding. En større ideell organisasjon kan ha regnskapsplikt, men bare deler av virksomheten kan være skattepliktig. Og en forening kan være skattefri etter skatteloven samtidig som enkelte salg er MVA-pliktige. Derfor bør regnskapsplikt, skatt, MVA og arbeidsgiveransvar vurderes hver for seg – de har fire forskjellige grenser og fire forskjellige svar. Greenleaf bistår lag, foreninger og ideelle organisasjoner med regnskap, lønn, MVA, årsoppgjør og rapportering.

Les mer

Innholdet her er generell veiledning, ikke råd i din konkrete sak. Frister, satser og beløp endres – sjekk alltid gjeldende regler, eller ta kontakt med oss.

Mer om borettslag, sameier og organisasjoner

Haster det?

Vi kan kartlegge hva som faktisk må gjøres, hvilken dokumentasjon som finnes og hvor raskt det kan løses. Du når oss også på kveldstid og i helger.

TA KONTAKT